ADHD: Sterkere en noe annet..

734391_10153466963250160_742896980_n
Når du sover, så er jeg våken..
Når du spiser, så sulter jeg..
Når du er ferdig på jobb, så starter min arbeidsdag..

Som det også kan sies:
«Vi med ADHD blir ikke sint, vi blir kok forbanna. Vi blir ikke trist, men vi blir helt  knust. 
Vi blir ikke bare glad, vi bli værdens lykkeligste person. 
Det jeg mener er at følelsene våre er så sterke, vi går inn i alt med livet som innsats.
 Det er fryktelig slitsomt, men samtidig så tror jeg det er en bonus.
 At vi lever og opplever mye sterkere enn andre mennesker, på både godt og vondt. 
Når æ blir forelska går jeg inn i det med hud og hår og med livet som innsats.
Resultatet har alltid blitt det samme.
Jeg frykter, at enten kveler jeg det med lidenskapen min ellers flykter den jeg er forelsket i.
 Jeg har også nesten tatt livet av vennskap på grunn av manglende impulskontroll og blir sint som et hellvette og lager skikkelig faenskap rundt meg.
 Her er en liten beskrivelse jeg syns passer perfekt: Når æ ælske, gjør jeg det intenst, sterkt og voldsomt. Når æ sørge, e mitt hjerte knust i tusen biter.
 Alt jeg gjør, gjør jeg mer. Alt jeg ser, er skarpere. Alt jeg hører, er vakrere og vondere.»
—————————————————————————
DSC_0038tears
Jeg sitter i min egeneide( utrolig nok) leilighet på Gjøvik..i hodet surrer det tanker, tanker som har vært der siden jeg var liten gutt !
Jeg prøver å fortelle de som er rundt meg at det skjer mer med meg en de ser, uten at det ser ut som det har noen betydning.
Når jeg var mindre klarte ikke vennene mine, lærere eller slekninger å skjønne hva som skjer med meg, i voksen alder ser ingen på jobb det, og ingen av mine «nye» venner. Ingen av de jentene jeg har vært sammen med har blitt med meg, hvorfor ikke ?
Vell..jeg tror dere skjønner !
Hvordan skal andre kunne forstå meg, når det kommer til å ta et helt liv å skjønne meg selv ?
Jeg prøver å kontrollere impulser, rett og slett fordi jeg MÅ det, for å leve et normalt liv.
Men vet dere hva ? ADHD er et liv, det er rett å slett en levemåte….Man må bare finne sin styrke, dyrke seg selv, å godta det..
Du anaylserer en oppgave på skolen ? Jeg analyserer ALT rundt meg, hele tiden, hele livet !
I alt for mange år har jeg latt vær å si til folk at jeg har ADHD..rett og slett fordi folk har «trodd» at de viste hva ADHD egentlig er..
ADHD er meg…
ADHD, det er meg !
Har DU en historie du vil dele med oss, ikke NØL med å ta kontakt ! ! ! ! !
Har DU eller noen du kjenner ADHD ? Stikk innom DETTE innlegget, klikk DEL, og gjør oss veldig glade !

Alt fortelles i kjærlighetens navn..
For det er det alt handler om..
Kjærlighet
Spre budskapet- del innlegget !
Kjærlighet…
Magnus Jackson Krogh 

232 tanker om “ADHD: Sterkere en noe annet..

  1. Denne bloggen skal jeg begynne å følge.. Kjempe bra sagt og det er så sant! Håper flere kan få forståelse for adhd. Desverre er jeg for dårlig med å være åpen på at jeg har det, så andre vet ikke helt hvor de har meg.
    ha en fin dag :)

      1. Har full forståelse for din frustrasjon ,og vet akkurat hva du strir med, har selv en sønn som har adhd og har fulgt ham i tykt og tynt siden barnehagen til idag, han er nå 32 år, all respekt for åpenheten din, er ikke alle som forstår dere, det kan jeg skrive under på, , masse lykke til videre Magnus

  2. JEG skrev nettopp innlegget på min elskede datters side,om MITT liv,da jeg så DIN HISTORIE.. :`( Hun skrev en melding til meg,om at JEG bare ikke måtte skrive om HENNE,på nettet. (Hun,som skrev I`m so fucking HORNY,på siden sin,i går..) :( JEG skrev om at JEG jobbet som svarte H…,for å være en GOD MOR,for henne.!.Hun har ALDRI engang fått et klaps på fingeren,men blitt fortalt hvor ELSKET HUN ER,hver eneste dag,hele livet sitt! Jeg var ENSLIG FORSØRGER,men hun fikk de DYRESTE mobilene,klærene,iPodene..,mens JEG hadde mobiler til ÈN KRONE!! HUN ble «fornærma,da hun IKKE hadde «arvet» MIN ADHD..!! Hun aaner ikke,hvordan d var å vokse opp,å bli slått nesten til døde av din stefar,fordi han ikke var vant til barn,og ihvertfall ikke barn,som sneek seg t å høre på radio under dynen,på en kassettspiller fra 1985.De sa KLIKK,da tapen var over.Da kom han stormende inn på rommet mitt,og sparka meg i fjeset,ga meg en blåveis,eller favoritten,(han e 2.05meter høy..holde meg oppetter veggen etter strupen,da jeg var 10-11,og tynn,til jeg mistet bevisstheten. Jeg BET sengetøyet mitt i stykker,i søvne,og krøp ut av vinduet,for å gå rundt i regnet.DÈT fikk meg merkelig nok,til å føle meg «bedre».. Jeg kuttet STRUPEN på 3 store typer,som skremte meg,da jeg bodde på gaten og sov på benker,da jeg var 15-16år.Har satt inne for «drapsforsøk på min egen mormor». (DET var en FEIL..) Jeg kasta nattbordet etter henne,og der hadde typen min lagt BOWIE-knivene sine.. HELDIGVIS,ble d oppklart..! I DAG har jg passert 40år,og blir fremdeles STIGMATISERT,pga ADHD`en min. Jeg snakker fort,tenker enda fortere,har en IQ på over 163,men jeg plager aldri NOEN..!! Heldigvis,vokste jeg opp m TOLERANTE foreldre/besteforeldre,på 70-tallet. De lot meg gå på «rundgang»,så jeg ikke sleit noen ut.. Livet mitt er fremdeles en «daglig kamp»..,men de eneste som virkelig «skjønner det»..,er f.eks.DEG,som har maangeav de samme,»ukontrollerbare mekanismene som meg».. TAKK,Magnus. Ærligheten din,var d som «fanget hjertet mitt».. Lykke til.Du er et GODT menneske,og en fantastisk person. MissyB.

    1. Hei Hei, og tusen takk for historien din = )Jeg tror du sitter inne med kunnskap og en historie som kunne passet godt inn her! Om du vil ta kontakt med meg på magnus_krogh@hotmail.com så hadde jeg blitt veldig glad! Magnus

      1. heihei :-) jeg er litt red for å skrive på blogg har skrivevankser så dette får bli min første gang :-p det budskapet som teller :) jeg er 30 har adhd å har slåst helle livet med finne min plass i denne Kaotiske verden å ikke alt er like lett, hmm… vet ikke helt hva jeg skal skrive, men jeg støtter alle unique mensker, liker ikke å bruke ordet adhd det høres ikke rett ut Sier heller unique mensker :-) fant den siden så tegnkte jeg på andre som også har adhd og kanske har hadd det tøffer ilivet en meg, man må aldrig gji opp, Jeg tenker bestandig på andre før jeg tenker på megselv :-)

        1. Hei =) Så fint at du velger å skrive til meg da Otto ! Det virker som du har god selvinnsikt, og som du selv sier: ALDRI GI OPP ! Det er det viktigste av alt =) Synes du skal tenke på deg selv med alt som foregår, det er veldig viktig å ta vare på seg selv også =) Hilsner fra Magnus

    2. i motsetning til deg har jeg sjønt alt ikke stemte hos min elskede yngste mann Marius andreas, jeg har sloss med staten senter barnevern fått barnevernet på min side han var på brusern har han her ennå eget rom på gangen ved kjøkken å bad .ønsker seg ikke barn selv men han er onkel til ADHD barn 3 så vidt jeg vet ,vi har ett supert forhold som mor å sønn jeg respekter min sønn å har hans totale tillit også bank kort, jeg er der om han trenger meg , Marius fikk en elendig skole gang han har krangla å skremt sin søster med kniv heldigvis gikk det bra en komfyr måtte repareres men det er bare ting Marius fått tilbud om bolig det ønsker han ikke hilsen mamman til marius

    1. Ja, dette er nok felles for veldig mange med ADHD ! Ta godt vare på sønnen din, han er en enorm ressurs ! dere også =) Magnus

  3. Flott at du setter ord på det! :) Kjenner meg igjen i mye av det du sier, ja, men jeg ville personlig vært litt forsiktig med å si at «vi» opplever det sånn, og «de» opplever ting sånn.. (,ser jo at du har skrevet «de andre» i hermetegn.. Bra!) Tror muligens alle mennesker opplever ting forskjellig fra andre.. Alle opplever jo ting fra sitt subjektive ståsted.. Enten man har ADHD eller ei :)

    Blogg vider! Bra noen er ærlige om hvordan de opplever egne utfordringer! :)

    Klem!

    Hilsen en som også har ADHD/ADD og bipolar/manisk depressiv 😉

    1. Ja, jeg kan jo egentlig bare snakke for meg selv, selvom mange mange mange rundt meg tenker å føler mye av det samme som meg! Jeg prøver å være et lite talerør for ADHDere rundt om kring, så om det treffer noen, og faktisk stemmer, så er jeg veldig fornøyd =) ! Tusen takk for en flott kommentar, og konstruktiv kritikk ! Magnus

      1. er en mann på 37år å livet mitt er ødelakt av adhd,n gjenne meg god i gjen i de som blir skrevet her,stå på:)

        1. 37 år er ingen alder ! Så bra du kjente deg igjen =) ! Nå da du vet at du har ADHD, så kan livet ditt begynne 😀 ! LYKKE TIL ! Magnus

  4. Flott historie, men vet ikke om jeg er helt enig i fremstillingen av ADHD. Ut fra min kompetanse på omtådet, så føler ikke personer med ADHD mer enn andre mennesker. Men på grunn av «svikt i kontronnpanelet» har disse personene større vansker med å regulere hvordan disse følelsene kommer ut og styre handlingene. Og jeg mener at vi må ha tru på at personar med ADHD, kan lære seg strategiar for å mestra vanskane betre. Det finnes også de, som i noen settinger gjerne er regulere det for mye. Dette er vanskelig og krever masse usynlig arbeid og energi. Hjelp av god ledelse, ytre struktur og klare rammer mm.. hjelper og kan manhe ganger være veldig avgjørende.

      1. Det samme spørsmålet satt eg og igjen med. Kompetanse og erfaring e to forskjellige ting. Eg har levd med ADHD i 36 år og kjenner meg så godt igjen i det du skriver.

      2. Ja, xxxxxx, det lurer virkelig jeg også på?! Hvilken kompetanse har du? «Svikt i kontronnpanelet!!», fnis:) Hilsen ei med 39 års ADHD kompetanse! Bra innlegg, Magnus :)

        1. Kompetanse ??? Må være fra «lære boka» det vel. INGEN TVIL om at den med mest kompetanse her MÅ være den som har ADHD å følt det på kroppen. Alle sanse inntrykk er nok forsterket. Nå er det flere grader av ADHD hvor sterkt man er rammet. Kjempe bra Magnus..syntes du setter «ting» i rett fokus. Heier på deg… Mange er nok glad for ditt innlegg… Alltid noen bedre vitende… men dem har nok bare lest seg frem til det

    1. Etter og ha levd med ADHD noen år, og etter og ha omgåes med mennesker med ADHD like lenge, gjennom foreninger, og vennskap, så skal jeg love deg at «Kompetansen» din tar feil! Vi føler annerledes som enkeltindivider, og noen sterkere en andre. Men generelt så er ADHDere mer emosjonelle en folk uten ADHD. Og sette igang en diskusjon med ADHDere utvikler seg ALLTID annerledes en med folk uten. Og ja de lærer seg strategier for og hanskes bedre med enkelte situasjoner, men til og med når de virkelig kontrollerer seg er de fortsatt mer, og føler mer. Svikt i kontrollpanelet…. herregud vet du hva ADHD er og hva som forårsaker det?

      1. Du vet folk er forskjellig og min datter (16.5 år)har ad/hd og hun er akkurat slik han beskriver. Noen lider både med begge deler. Noen bare med dårlig konsetrasjon. Noen med ad/hd kan være innslutta og rolig. Og mens andre viser det mer. ( det motsatte).

        1. Jeg er helt med i meningene ovenfor. Men dt er en ting som jeg stusser litt på av dt du sier. At de me ADHD ågså kan ver innesluttet og rolig.. Da tenker jeg jo at selvfølgelig kan vi dt(ja jeg har ADHD selv) men vis det er mer en til tider så er dt snakk om ADD. Vet ikke om andre har noen tanker om det. Men jeg er virkelig fasinert og spent på hva kompetansen som ble snakket om tidligere faktisk var..!

      2. du har rett dere er så dere sinne han forekomme, å da mener jeg sinne min sønn trua lille søster med kniv heldigvis ingen andre enn komfyren skadet. ja å en dør da sånt kjøper en jo nytt, min har vert innom barnevern at ungen ikke var a 4 mishandling ingen har gjort. Magnus noe mista flere skole år på grunn av alle som tror di vet, vert stasjonert på statens senter satt i glatt selle runt 9 år mor kom å roet en med hysterisk annfall, prøvd arbeids trening da fikk han hetta låste seg på do til jeg kom , er i dag ung ufør å bor på eget rom i gangen , onkel til 3 ADHD å ønsker seg ikke egne barn dette skal ikke videre med meg sies det. vel han å jeg å katta hans får dagene til å gå å han vil ikke ha egen bolig hilsen Magnus minstemann s mamma

    2. Hva mener du med kompetanse? Du kan ikke studere deg frem til og vite hvordan vi har det ! Vi har sterkere følelser. Og vi har flere tanker som surrer en du noen gang vil forstå.

      1. Ikke for å diskutere hva du føler, men hvordan vet du egentlig det? Hvordan vet du at du føler mer enn hva mennesker uten ADHD føler? Jeg er ikke sikker, men er det ikke sånn at man blir født med ADHD? Ergo, man vet ikke hvordan livet uten ADHD er. Derfor lurer jeg på hvordan du da vet at du føler mer? Kan det være sorteringen av følelser, eller håndteringen av følelser som er annerledes med ADHD? Dette spørsmålet er stilt ærlig og åpent, og ikke for å kverulere eller diskutere. :)

        1. Hei Siv =) et ærlig og greit spørsmål ! Etter 27 år på denne planeten, og etter 27 i samtaler med andre mennesker uten diagnosen, er dette den beste måten og forklare det på. Ikke ta alt som står her «ordrett» ! Det er en måte å forklare hvordan hodet funker. Slik at mennesker uten diagnosen skal kunne prøve å sette seg inn i et «adhd-hode» ! håper dette var et greit svar =) Natta ! Magnus

          1. Hei Magnus.
            Jeg har ikke adhd, men mistenker at mitt barn kanskje har det, og jeg har vokst opp i en familie proppfull av adhd, så jeg vil påstå at min kompetanse strekker høyt nok til en uttalelse.

            Jeg må si at jeg er litt uenig med deg og flere av debatantene her.
            Adhd er ikke en homogen gruppe, som kan skilles ut på kraften av følelser de føles osv.
            Det er jo slik at man finner et eller annet symptom fra kriterielisten i nesten alle mennesker, og noen med adhd kan føle veldig sterkt, men det kan også vi uten.
            Jeg er kjempe sensitiv, men har ikke som sagt ikke adhd.
            Jeg har dog 2 andre diagnoser, uten at jeg skal lene meg på de.

            Det også slik at en med diagnosen ikke alltid ser sitt eget speilbilde, og i sitt kaotiske hode ikke annerkjenner at de kan tråkke rett over andre, eller «bruke de opp» med adhd’en sin.
            Jeg kjenner jeg noen ganger blir frustrert, da det føles som om ENKELTE på den ene siden sier at de er unike og lykkelige med sin adhd, og nesten krever at vi rundt skal respektere og godta nesten alt, «for de har jo adhd, og vi som ikke har, forstår ikke.»
            På den ene siden blir det snakket om at man må lære seg å leve med det, og gjøre så godt en kan, fungere så «normalt» som mulig, men i det neste skrikes det høylytt om at ingen forstår, for vi vet ikke hva det innebærer.

            Men om jeg utfyller 10 av 20 kriterier på skalaen, og disse er de samme som er det aktuelle «striden» med en med diagnosen, har jeg fortsatt ikke rett å uttale meg?

          2. Hei !

            Klart du kan uttale deg !
            Vell, jeg kan ikke sitte her å diskutere hva andre sier. Jeg har bare skrevet hvordan MIN ADHD føles..og det blir ikke ordrett slik det står i innlegget, det er bare MIN måte å PRØVE å forklare hvordan det føles! Hvorfor jeg er slik jeg er og føler det slik jeg gjør..
            Så jeg ber folk lese litt imellom linjene her!

            Jeg beskriver ikke ALLE..om noen kjenner seg igjen : FANTASTISK !

            Men dette innlegget er egentlig ingen plass å diskutere ADHD på…det er bare mitt liv!

            Magnus

          3. Hei Magnus.
            Jeg har ikke adhd, men mistenker at mitt barn kanskje har det, og jeg har vokst opp i en familie proppfull av adhd, så jeg vil påstå at min kompetanse strekker høyt nok til en uttalelse.

            Jeg må si at jeg er litt uenig med deg og flere av debattantene her.
            Adhd er ikke en homogen gruppe, som kan skilles ut på kraften av følelser de føles osv.
            Det er jo slik at man finner et eller annet symptom fra kriterielisten i nesten alle mennesker, og noen med adhd kan føle veldig sterkt, men det kan også vi uten.

            Det også slik at en med diagnosen ikke alltid ser sitt eget speilbilde, og i sitt kaotiske hode ikke anerkjenner at de kan tråkke rett over andre, eller «bruke de opp» med adhd’en sin.
            Jeg kjenner jeg noen ganger blir frustrert, da det føles som om ENKELTE på den ene siden sier at de er unike og lykkelige med sin adhd, og nesten krever at vi rundt skal respektere og godta nesten alt, «for de har jo adhd, og vi som ikke har, forstår ikke.»
            På den ene siden blir det snakket om at man må lære seg å leve med det, og gjøre så godt en kan, fungere så «normalt» som mulig, men i det neste skrikes det høylytt om at ingen forstår, for vi vet ikke hva det innebærer.
            Spørsmålet mitt er, «HAR man adhd, eller ER man adhd»?

            Om jeg utfyller, la oss si, 10 av 20 kriterier på skalaen, og disse er de samme som det aktuelle temaet med en med diagnosen, har jeg fortsatt ikke rett å uttale meg?

            Jeg har ingen problemer med å forstå verken diagnosen eller utfordringene bak, men kjære alle dere som har lyst å skrike mot meg nå, tenk på dette: Alle som får tilsvar på sine uttalelser her, og andre steder, har sagt at de ikke har diagnosen.
            Det øyeblikket man skriver «jeg har ikke adhd», har man lagt seg selv ut for hogg.
            Skriver man derimot «jeg har adhd», kan man nesten skrive hva som helst og bøye seg i alle retninger.

            Jeg har poststraumatisk stresssyndrom med påfølgende ME og sliter derfor med stress, angst, lavt selvbilde, dårlig hukommelse, dårlig konsentrasjon, lite energi, irritasjon, til tider dårlig appetitt, spenning i kropp, hodepine, sinne, overfølsom, nærtagende, søvn, hjertebank, regulering av kroppstemperatur pluss en haug med andre symptomer, men det er få av oss på nett som skriker om at verden ikke forstår oss. (Flere med ME ja, men ikke PTSD)

          4. Som jeg skrev i kommentaren under. Jeg skriver bare hvordan JEG føler det, og håper folk forstår.
            Dette er egentlig mest til familie og venner, så jeg har ingen planer om å diskutere diagnosen i DETTE innlegget =) Men takker for ditt bidrag ! Vi kan snakke om tingene du prater om i de neste innleggene. Denne blogger handler om alle typer psykiske plager. Det er side hvor folk skal få dele sine historier og synspunkt! IKKE en plass hvor vi skal diskutere diagnoser =) ! Ha en strålende dag !

        2. Ut ifra din kompetanse? Jeg har alltid hatt problemer med sånne som deg. Dere har LEST dere til kunnskapene deres. Så hvem er dere til å kunne fortelle oss hva VI føler? Eller hvordan vi er hengslet sammen?
          Skulle ønske du kunne hatt adhd for en dag, så kunne du kjent litt på det selv.
          Og jo, vi føler mye sterkere enn andre. Man ser forskjellen på reaksjoner, det å være litt trist og det å føle seg totalt uten håp fordi drt har skjedd en filleting egentlig..
          Jeg synes virkelig ikke at dere som har sitti med en bok og lest dere til hvordan forskjellige diagnoser fungerer, har rett til å skulle feie bort hva vi sier om hva vi selv tenker og mener. Det er våres egen jobb.
          Så hør heller etter, SPØR oss istedet for å gå ut ifra at din bok har det rette svaret på hvordan ting er. På hvilken måte blir det riktig?? Vi opplever det i praksis. Dere sitter kun med en teori.

        3. Godt spørsmål Siv. Jo man blir født med ADHD, så hvordan kan man vite? Når et menneske med ADHD blir riktig medisinert, fungerer de som om de aldri skulle ha hatt ADHD i følge forskerne. Og du vil høre at de fleste som er godt medisinert fortelle deg at de føler seg litt flate. Fordi de er vant til mer blir det og føle normalt, flatt. Men det er også en kjensgjerning at de med ADHD generelt mangler håndtering av følelser. Russell barkley ph.D sier det egentlig på en grei måte. Du sitter i et møte og har lyst til og kald-kvele sjefen din, så du hiver deg over bordet, tar kvelertak, og får sparken. Der har du et menneske med ADHD umedisinert. Et menneske uten ADHD tenker det samme, ser det til og med for seg, men ingen kan se at tanken engang har vært der om de ser på ham.
          Men om man skal være helt objektiv og se det psykologiske aspektet i det, så er det du føler det du føler, og når du er på ditt gladeste er du på ditt gladeste, og det er ikke den som ler høyest som trenger og være gladest. Begge er glade. Begge føler like mye. Men omverden vil vel kanskje se på han som ler høyest som gladest. Spennende spørsmål egentlig det her altså 😉

        4. Det kom litt uklart frem hva du tenker. Sier du at man blir elle roller blir født med ADHD?

    3. xxxxx, hvorfor må vi med ADHD passe inn i dine rammer og din struktur.
      Jeg er ikke som deg, jeg lærer ikke som deg og hverken jeg eller du kan tvinge meg til å forsøke å forandre meg. Da går jeg i stå og alt læring og utvikling stopper opp for meg, jeg blir den klovene dere ikke forstår og det gjør meg destruktiv.
      Vi med ADHA må blomstre, lære, jobbe og leve på vår måte.
      Da er vi kreative og utviklingen vår får spire, noe som får oss til å føle oss bra. Akkurat på samme måte du føler deg når du er i dine «rammer» og «strukturer». Vi er forskjellige og trives med forskjellige ting.
      Det er da ikke så ille om vi ikke er like, eller?

      Godt innlegg Magnus.
      ( Har du skrevet alt selv? )

    4. Det er sånne med «kompetanse» som ofte gjør at personer med denne diagnosen ofte sliter mere enn de må! Jeg har ikke selv ADHD men er mamma til noen som har det, å har opp igjennom årene møtt MANGE med «kompetanse» som har kommet med råd å tips til hvordan best håndtere dette og råd om hvordan hjelpe barnet sitt til å håndtere livet.
      Til og begynne med når jeg ikke viste noe om diagnosen så tok jeg i mot alle råd jeg fikk helt uten å stille spørsmål rundt noe…nå 11 år etterpå så veit jeg mye bedre.

      Vi er alt for flinke til å sette barn med diagnoser i boks, vi tror alle er like å individet har lite betydning i den hele og store saken, har barnet ditt adhd så er det sånn, å hjelpeapparatet rundt følger sine «retningslinjer» å sin skoleerfaring som de har lest seg til, og som gjerne er dårlig oppdatert i forhold til det vi faktsik burde vite i dag.

      Her så måtte jeg gå langt inni det innerste av meg selv, se mitt barn med helt nye øyne, se hva hun sliter med og hvordan hun takler ting i livet sitt, og jeg kan med sikkerhet si at hun føler, reagerer og avreagerer mye mere enn oss andre, det som for andre kanskje bare er en bagatell, er for henne ett hav av følelser, å dette er hennes verden, det hun føler er reelt for henne…men den kjærligheten og omtanken som følger med er også «mere», og dette er noe jeg ser kjempegodt.

      Jeg kan bare prøve å forestille meg hvor slitsomt det er når tankene aldri gir fred, og når ingen forstår og ser å gjerne ikke vill prøve å forstå heller, så blir d ekstra vanskelig.
      Tror mange barn med adhd sliter med depresjoner og andre psykiske ting nettopp fordi det er så lite aksept og forståelse for at deres verden er så forskjellig fra andres, de blir ikke hørt, ikke forstått og mange ganger ikke trodd, de blir altfor ofte stemplet som «problembarn» uten at de selv skjønner hvorfor, fordi de har prøvd å åpne døra å vise oss sin verden, ta oss med inn i sine følelser som vi ikke klarer å takle.

      Lure på hvem som har kommet opp med ideen om at alle ska være A4 å at det er ett minus å være negativ, her jobber vi med å snu tankegangen, vi nekter å la diagnosen snu livet, vi jobber med å godta at den er der å vill bli der, å vi trener masse på å prøve å kontrollere følelser spes. med tanke på at skuffelsene ikke skal bli så store.

      Det som er skrevet i bloggen her er så bra skrevet, å vi trenger slike talspersoner, barn med adhd trenger d, slik at noen kan få frem i lyset hvordan de har det og hvordan det oppleves for dem, ikke ut i fra en person med «kompetanse» men ut i fra en persom som har kjent det på kroppen, som har levd med det å som har kjent på det, kanskje dette burde vært pensum i veien til slik «kompetanse»

      1. Husk det at adhd vil ha noe i gi også som alle andre. Følelsa å ferklaring å det e vikti å bli ferståt

    5. sant det :) har selv sterk adhd men har ikke problemer med og styre sinnet og de som klager over att det er så synd på dem pga adhd burde få hjelp da er det no annet som feiler dem 😛

    6. Hmm..ja jeg er snart 37 år og prøver å fortsatt å finne ut mer om megselv! ADHD’n har gjort mitt rulleblad til et mørkt langt avsnitt.. vi må bare aldrig gi opp ! For min del endte det med tungt rusmisbruk i mange år før jeg fant kjærligheten og klarte å dra i behandling. Vi giftet oss og dro sammen i parbehandling og slåss oss vei igjennom et system som er basert på individualitet! Phu.. ikke lett men det gikk bra :-) nå er livet godt men fortsatt sliter jeg med impulsehandlinger som ikke gir noe forvarsel før de bare skjer! Jeg pleier si at ‘jeg har full kontroll..null kontroll’ det forklarer meg fullt ut :-) ha en super dag alle sammen 😉

    7. Din kommentar er SÆRDELES provoserende. Hva innbiller du deg ? At du har STØRRE kompetanse på «området» (som du så fjongt kaller det) enn hva vi med ADHD SELV sitter inne med av egenerfaring gjennom et langt liv ??? Skjerp deg ! Jeg er NESTEN fristet til å legge ut SKUDDPREMIE på deg. Så vi skal lære oss strategier for å MESTRE VANSKENE BEDRE ??? Kast ut en strategi da. OM det er noen som vil ta den imot 😛 IKKE JEG HVERTFALL ! Jeg er STOLT av at jeg FØLER MER. jeg har det IKKE vanskelig og trenger IKKE hjelp til «å takle vanskane betre». Struktur og klare rammer du liksom… Ha meg unnskyldt – men kan du ikke like gjerne fremme forslag om å LOBOTEMERE oss med ADHD ??? SKAM DEG DIN TEITE BESSERWISSER 😛 !!! Tone Capone Corleone Alias Maniac-Mama Alias Gærne-Tone = TONE BEATE DISETH KRISTIANSEN 😎

    8. Faktisk nesten morsomt å se noen være så dum at de faktisk kan snakke om sin kompetanse om et område de ikke selv har opplevd. selv om noen har ADHD tilsier det ikke svikt på noen så helst måte har selv ADHD eller hva dere liksom eksperter innenfor dette området kaller det 😛 og har konfrontert mange problemer grunnet dette men er nå 26 år og snart ferdig med min andre utdannelse så hvor svikten kom inn i bildet kan jo kanskje du med kompetanse fortelle meg??? eller har du kun lest bøker og egentlig ikke peiling på hva du sankker om???

    9. Jeg er 40 år og har ADHD/bipolar
      er veldig uenig Ihva xxxx skriver du må slutte å tro ting. Kom deg ut sammen med oss.
      Hvis du vil så kan du få Være med meg en uke å se hvordan jeg har det

      Hilsen Tom Andre

  5. Når du beskriver hvordan du opplever ADHD, så ser jeg for meg min «lille» sønn på 9 år – han elsker med samme intensitet og sørger slik at tårene kan samles i store bøtter. Lykken blir ropt ut mot fjellene og kan høres av en hel landsby :-)

    Det mest fantastiske med han er hans evne til å leve i øyeblikket, noe ikke så mange er så gode på. Dette gir oss de største øyeblikk av gleder, sorger, utfordringer og fantastiske hendelser. Han omfavner livet med en intensitet og en så stor glede at jeg blir helt satt ut (på en positiv måte) Han gir seg aldri – som han pleier å si – en egenskap som kommer til å hjelpe han gjennom et liv med kanskje litt flere utfordringer enn det vi andre som ikke har ADHD får.

    Det er utrolig godt å se at du som har ADHD kan gi oss et innblikk i hvordan det faktisk er å leve med denne tilstanden. Som Mamma så satser jeg alt på at mitt barns fremtid vil bli bra, og da er det så godt at jeg gjennom din historie kan forstå mitt barn enda litt bedre. Takk for at du deler dine opplevelser med verden og for at du gir meg og andre et sjeldent innblikk i din verden :-)

    Klem fra meg

  6. Med min kompetanse mener jeg kunnskap om hva AD/HD er, som er et samlebegrep på personer som oppfyller ett sett med kriterier innenfor oppmerksomhet, impulsivitet og oppmerksomhetssvikt. Ut fra min kjennskap til dette, er ikke sterke følelser en del av diagnosekriteriet. Kunnskapen har jeg tilegnet meg gjennom faglitteratur, foredrag av fagpersoner med og uten ADHD, arbeid med barn og unge med ADHD både i skole og barnevernsinstitusjoner, egen erfaring med meg selv og som mor til barn med ADHD.

    Jeg opplever at det er ufattelig mange myter i samfunnet om hva ADHD er for noe. Og jeg opplever at få klarer å skille mellom hva som er symptomer på ADHD, og hva som er atferd.

    Mest av alt er jeg opptatt av å fokusere på styrkene til personer med ADHD, og det er det masse av. Og jeg tror at en kan lære seg strategier for å mestre og eller kompansere for vanskene. Men en er gjerne mye mer enn andre avhengig av hvordan en også blir håndtert av omverdenen.

    Følelsesregistret til personer jeg har omgått med ADHD er svært ulike fra person til person, slik som variasjonen også er blant alle andre personer også. Men når en person med ADHD er følelsesmessig aktivert, øker vanskene med å regulere seg, Frontallappen mangler på en måte dirigenten i utg. og når det strømmer inn masse følelser blir det ekstra vanskelig og styre handlingene.

    Var det svar på det du lurte på? Dette er jo komplekse saker, så kanskje ikke så lett og formidle gjennom tekst.

    1. Mens jeg leser det du skriver så forstår jeg at du føler at du har god kompetanse på dette området,, problemet er bare det at det fins for mange som sitter i boka. Man kan aldri lære seg eller lese seg til kompetanse av å høre på foredrag eller lese om adhd. Det går ikke, der bommer du desverre litt.

      Selv med ADHD

    2. Takke meg til en god assistent enn en «fagperson som har lest boka» ,
      hilsen en mamma til 2 multifunksjonshemmede (25 og 33 år) og en kroniker på 25.

  7. Sterkt, godt, innsiktsfull forklaring for » dem andre» som ikke helt vet hva » VI» har inni oss. Hvordan ting ofte føles på andre måter. Det enten å føle intenst, eller i den andre siden som også kan komme, likegyldig.
    Jeg jobber med ungdom med bla ADHD, og den største bonusen for dem er at jeg er i «samme båt» Lærerikt begge veier.
    Du får den desidert største februar-klemmen min. Håper det kommer mye mer fra deg, slik at andre kan få litt innblikk i hvordan hverdagene kan være.

    Grethe

  8. Med min kompetanse mener jeg kunnskap om hva AD/HD er, som er et samlebegrep på personer som oppfyller ett sett med kriterier innenfor oppmerksomhet, impulsivitet og oppmerksomhetssvikt. Ut fra min kjennskap til dette, er ikke sterke følelser en del av diagnosekriteriet. Kunnskapen har jeg tilegnet meg gjennom faglitteratur, foredrag av fagpersoner med og uten ADHD, arbeid med barn og unge med ADHD både i skole og barnevernsinstitusjoner, egen erfaring med meg selv og som mor til barn med ADHD.

    Jeg opplever at det er ufattelig mange myter i samfunnet om hva ADHD er for noe. Og jeg opplever at få klarer å skille mellom hva som er symptomer på ADHD, og hva som er atferd.

    Mest av alt er jeg opptatt av å fokusere på styrkene til personer med ADHD, og det er det masse av. Det at de i noen settinger å veldig på og tilstede i aktiviteten kan være en veldig styrke i mange sammenhenger. Og jeg tror at en kan lære seg strategier for å mestre og eller kompansere for vanskene. Men en er gjerne mye mer enn andre avhengig av hvordan en også blir håndtert av omverdenen.

    Følelsesregistret til personer jeg har omgått med ADHD er svært ulike fra person til person, slik som variasjonen også er blant alle andre personer også. Men når en person med ADHD er følelsesmessig aktivert, øker vanskene med å regulere seg, Frontallappen mangler på en måte dirigenten i utg. og når det strømmer inn masse følelser blir det ekstra vanskelig og styre handlingene.

    Var det svar på det du lurte på? Dette er jo komplekse saker, så kanskje ikke så lett og formidle gjennom tekst.

  9. -Jeg lo når jeg leste «kke blir vi litt glade, heller, men vi blir overlykkelige.»

    -Nikket når jeg leste «Men vet dere hva ? ADHD er et liv, det er rett å slett en levemåte….Man må bare finne sin styrke, dyrke seg selv, å godta det..»

    Og gått litt når du sa «Når vi er ensom, er vi helt alene»

    Hei, jeg heter Oda, og har også AD/HD. Hatt det vanskelig på skolen, hvor jeg var hun dumme og urolige. De trodde jeg hadde nedsatt hørsel og syn, og måtte ha flere tester med helsesøster.. faglig har jeg bare døset igjennom i alle år. har skjønt lite og gitt f. Fikk diagnosen for litt over ett år siden, og begynte på medisin samme dag. Har fått et nytt liv.

    Jeg var visst ikke dum likevel, jeg har bare AD/HD.

    Har ønsket å bli psykolog siden jeg var 13 år, og om jeg blir det så er det dette jeg skal jobbe med.

    Anbefaler deg virkelig å se denne videoen! http://www.youtube.com/watch?v=wF1YRE8ff1g Så den for noen måneder siden, og jeg forstår så utrolig mye mer på hvorfor vi er som vi er! Vi har en uutviklet del i hjernen. Bare se den og le med :)

    Klem

    1. Super filmsnutt du la ut. Kjenner meg veldig godt igjen i det Magnus skriver. For det er jo faktisk slik at man kan føle seg rimelig dum noen ganger. Jeg husker så dårlig at jeg blir redd og lurer på om det er noe annet galt, he he.★★

    1. Hei Oda =)
      Jeg skal sjekke linken din. og jeg takker for flott kommentar 😀 !

      Gjerne følg meg videre !

      Magnus

  10. Hvis jeg oppfatter deg Lena_J riktig, så mener du at jeg ikke har ADHD du da?
    Jeg tror at mange med ADHD kan ha sterke følelser, som alle andre mennesker. Jeg sier ikke at personer med sterke følelser ikke ar ADHD.

  11. Woow, dette var kjempebra. Har ikke ADHD selv, men veldig greit at noen forteller slik at vi utenforstående kan forstå hvorfor dere gjør slik og slik.

  12. Personer med en mer introvert personlighet, personer som ikke har så sterke følelser kan også ha ADHD. Det er ikke styrken av følelser som avgjør om en oppfyller kriteriene for ADHD eller ikke..

    Når det gjelder kriteriet for impulsivitet, kan en ha manglende impulskontroll, og en kan også ha overkontroll av impulser. En kan være innagerende og en kan være utaggernde.

    Synes det Magnus skriver er fint, og det er flott at mange kan kjenne seg igjen i det han skriver om hva han føler. Men det er mange som har ADHD som ikke har det slik, og det betyr ikke at de ikke har ADHD.

    1. TAKK <3 Takk, for at du tørr å være litt kritisk :) Og er så sant det du sier :) Har selv adhd men er ikke særlig utagerende, tror jeg :p Har derimot alt for stor impulskontroll. I den grad at det kanskje kan være skadelig. Dette kan være fordi jeg sliter med usikkerhet og er alt for redd for hva Andre skal tenke om jeg reagerer sånn og sånn. Det kan være en av grunnene. En annen er visst at jeg har "satt lokk" på følelsene mine, som jeg fikk høre av en psykolog da jeg ble utredet. Hvor mye det har og si, eller Helt konkret hva det betyr vet jeg ikke. Men det stemmer nok. Jeg godtar ofte alt for mye, er litt for rund i kantene til tider. Og når skuffelsene blir for store blir jeg litt likegyldig til meg selv. Har nok litt å jobbe med :) Syns også, som deg, at dette innlegget var bra skrevet og tok til og med til tårer da jeg så den ene videoen :p Men takker deg VIRKELIG for at noen tørr å se på det med kanskje litt kritiske øyne :) Må ærlig innrømme jeg ble litt lei meg da jeg ikke passet inn i alle "kriteriene" som blir nevnt her :p slik som "manglende impulskontroll". For da kjente jeg at jeg ble litt i tvil, "har..Jeg adhd?". Men er som du sier, ingen er like – selv ikke de med adhd :) Så takk igjen <3 Torsdags-klem til Deg! 😀

  13. Jeg ble litt satt ut,når jeg leste din fine artikkel. Jeg hadde en sønn som hadde ADHD. Nå er han borte. Du fikk meg til å tenke tilbake og minnes. :-)

    1. ååg..takk for kommentar! så trist å lese at sønnen din ikke er her lengre..men at du sitter å minner han, det sier en del =)! Magnus

  14. Tusen takk for en herlig beskrivelse av ADHD :)
    Kjenner igjen min sønn i veldig mye her, både på glede og sorg. Min sønn har ikke det voldsomme temperamentet, men det glimter til noen ganger, spesielt da han blir såret av andre..

    Denne bloggen vil jeg fortsette med å lese:)

    1. Tusen takk for fin kommentar =)! ja, og du kommer nok til å kjenne igjen masse mer ! ta vare på han =) og gjerne følg meg videre ! kjærleik..

  15. Jeg får helt gåsehud av å lese på bloggen.
    Videobloggene er sterke, jeg kjenner igjen hvert ord som blir sagt!
    Det er helt sykt.

    Det er viktig å se positivt på livet.
    For noen år siden hadde ingen trodd jeg skulle fullføre skolen.
    Mange trodde jeg ville havne «utenfor», de dømte meg.
    Jeg har i dag fullført videregående med knallbra karakterer, ingen fravær. Fullført lærlingetiden med glans, står med meget godt bestått fagbrev! Nå er jeg helsefagarbeider med medisinkurs, 83% fast stilling. Jeg er stolt av meg selv!

    Alle med AD/HD bør bruke det til sin fordel! :)

    1. Tusen takk for en flott kommentar =) ! ingen trodde jeg heller skulle det, men jeg har en utdannelse nå jeg ! «in your face» 😛 gratulerer, vær stolt av deg selv ! om du vil dele din historie, så kan du bare sende meg en mail =) ! kjærleik…

  16. Gått skrevet det der, har en herlig kone med AD/HD. Og har sett dei sider som er da vi har snart 9 år sammen. Må si du skriver gått, og på en enkel og lett lest måte.

    Synes Kim Daniel som var med i skal vi danse sa det fint eg,,, kan ikke ha AD/HD rett foran nesa, sitt det på ryggen som motor og gi gass.

    Til slutt vil eg dele en god ein eg hørte, var ei jente på 9 år som fikk orde ad/hd i fjeset hver dag som noe negatift. Hun fikk kun et negatift bilde av det, helt til den kloke og omsorgsfulle mora sa til datra. Vi kaller det Abba vi min venn, hvor dattra ser på mora og lurer,,, jo sa mora APSOLUTT BEGAVET BARE ANDERLEDES.

    Stå på

    1. ta vare på din frue =) Kim har sagt mye flott om ADHD, og kjemper vår sak..det er jeg stolt over ! takk for gode ord =) stå på dere også ! Magnus

  17. Det verste er at de som ikke har det, ikke kan forstå. De kan prøve å tilenge seg kunnskap, og vite fakta, men de vil aldri forstå med kropp og sjel hvordan det er. Jeg er heldig som høyt fungerende, og slipper medisin (selv om d var blitt tilbudt av lege i oppveksten) og virker «normal» for om verden. Men nettopp når en fungerer så godt, blir det ekstra vanskelig for andre å forstå, og man kan fort føle seg mislykket om man ikke har optimismen med seg, og selvaksept. Det er så godt med andre som forstår.

    1. Det blir så feil det du sier. Leger som aldri har hatt kreft kan heller ikke forstå hvor mye smerte den sykdommen påfører en som har det, likevel vil jeg i aller høyeste grad anta at leger likevel gjennom tilegnet kunnskap og kompetanse vet hvordan de skal håndtere mennesket og sykdommen, og vet litt om hvordan det kan føles gjennom erfaringer i felten.. Så det..

    2. Jeg føler med deg. Jeg virker som en normal masterstudent på utsiden som av og til fester i helgene. Men ingen kan på noen måte forstå hvor »ensom» jeg er da ingen greier å akseptere hverken det jeg tenker eller gjør noe som har ført til at jeg ikke har »nærme» venner nesten.Dette kommer selvfølgelig av at jeg ikke kommer lengre i vennskapet enn å feste sammen. Jeg kan ikke ha dype samtaler med folk uten at jeg er »falsk». Sier jeg noe jeg faktisk mener så tror personen er psycho……Det er kjempe tungt. En gang jeg sa at jeg hadde add var det en medstudent som sa at jeg tar feil utdanning…… Jeg tar heller ikke medisinen min hehe …kanskje av og til under eksamensperioder.

  18. (skrev først i feil box, typisk meg 😉
    Takk Magnus !
    Jeg hadde tenkt å lese gjennom alle kommentarene, men ble bråsint inne i meg da jeg kom til personen med «kompetansen sin». Magnus, du beskriver, med få ord, noe som er sannhet! Jeg har hatt dette rundt meg og muligens i meg, noe de lærde har vært uenige i, så jeg kjenner meg igjen selv. For meg er du «en klok professor», «kompetansepersonen» har null peil! Jeg har mye jeg kunne skrevet, men føler meg lite komfortabel med denne skrivelinjen, muligens er det noe jeg ikke forstår 😉 Bloggen din har jeg lagt under favoritter. Kanskje skal jeg også kunne si at jeg følger en blogg, jeg har ikke begynt med det enda. Takk igjen Magnus ♥

  19. Makan te sprøyt. Halve Norge har ADHD nå. Regner med det er fordi det er penger å hente på NAV. Vi har en befolkning på 5 millioner og alle kjenner en eller flere eller har en eller flere med ADHD i famillien. Alle forstår at dette går ikke ihop og er bare svada

    1. Stakkars mann Svend ! Det er å utrolig lite du forstår..men vær så snill, ikke kom inn på denne nettsiden å sleng dritt om ting du tydeligvis ikke vet noen ting om..

    2. Seriøst, Svend? Visste ikke at man kunne få penger av nav for å ha en adhd diagnose! Best jeg drar innom og krever de pengene med engang! For det er jo så slitsomt å måtte late som at du klikker i vinkler og overtenker og late som at man har konsentrasjonsmangel osv!

      Hvis du er så dum som du høres ut så må du bare få vite at det er skrevet med ett snev av ironi.

      Takk for deg, og ha en fin dag :)

    3. Ikke akkurat skarpeste kniven i skuffa du.. Tror du at det er så mye å hente på Nav bare fordi man har adhd? Krever mer en en diagnose å få utbetalinger fra Nav. Og det er ikke bare å stille en diagnose selv. Men må faktisk til utredning. Maken til idiot-innlegg! Finn dæ en anna blogg å snakk skit på!!

    4. Rablet for deg Svend? ? Haha. Du må jo ha iq på linje med en bavian for å si noe så latterlig som det der. Jeg har ADHD og hatt diagnosen siden jeg var 8 år gammel! Jeg går ikke på medisiner for det og jeg jobber med psykisk utviklingshemmede! Jeg fungerer himla godt pga trening og gode rutiner. Jeg har vært nødt å lære meg dette. Å leve livet som normalt, så normalt som det lar seg gjøre. For man kan fint gjøre tiltak og lære men det koster vannvittig mye, og det har ikke vært en dans på «roser» men det går! Jeg kjenner meg godt igjen i det som du skriver Magnus og jeg er meget enig med deg, men har man ADHD eller hvilken så helst annen diagnose må man ikke la diagnosen bli personligheten din men lære deg å leve med det best mulig måte. Vi har alle ansvar for å gjøre det beste ut av det vi har i livet. ADHD eller ikke :)

  20. God morgen hilses fra en søvnløs natt,,ekke alltid så greit å finne roen med hode fullt av alt og ingenting nei :) syntes det du skrev,var å treffe spikeren på hodet för meg med adhd maxturboturi :) Jeg vet dagen i dag vil bli litt seig, men som alenemor fikser jeg det,med en liten sjokoladebit i ny og ne.( å den skal jeg spise för å holde meg oppe )

  21. Det å kontrollere impulser, er en utfordring! Alle ideene vil ut, så forteller om alt jeg vil gjøre til de jeg kjenner;) Hadde jeg ikke vært så energisk og rastløs har jeg nok ikke vært danseinstruktør, sanger og den som er litt overalt (da mener jeg hele verden)

    Hadde store sinneproblem, men ikke nå lenger:) Jeg blir nå bare frustrert og irritert.

    Når det kommer til medisinering, er dette noe jeg er sterkt imot. Vi ble skapt slik vi er, og det er ikke naturlig for kroppen å skulle ha ADHD medisin. Det er mulig å få hjelp til å slappe av og håndtere utfordringer som ADHD fører med seg uten medisin.

    Jeg er selv et eksempel på det! Timer til habiliterings tjenesten og yoga har hjulpet meg mye. Rastløsheten er det noen ganger ingenting jeg kan gjøre med, jeg går bare ut av møter, selskaper o.l for å gå/danse litt.

    Ha en fin dag;)

  22. Flott skrevet! Jeg «suger» til meg alt jeg kommer over når det gjelder nettopp dette temaet, da vi endelig er kommet igang med utredning på vår 7 åring. Han vet at vi gjør det men han «skjønner ikke hvorfor» …hehe. Er en spennende tid imøte for oss alle her i huset, og jeg må nok derfor bruke litt mer tid her i bloggen din for å lese/se mere for all informasjon for å forstå er så viktig å ha som verktøy.

  23. For en herlig lesing, håper du deler masse, masse tanker og erfaringer rundt d her med adhd å livet, den her bloggen kommer jeg garantert til å følge :)

    Jeg er mamman til en jente som blir 17 år med adhd, ser hvor hun sliter, å nå så tror jeg hun går igjennom den tøffeste tida i livet alt er bare kaos, hun sliter med å være annerledes, å skjønner ikke hvorfor ting ikke blir som hun tenker alltid. Hun har en likefrem måte å være på å sier ting ofte rett ut slik hun mener d, å dette gjør at hun ofte blir misforstått.
    For henne så har verden blitt ett ugjestmildt, kaldt sted som er helt tomt for kjærlighet, håper hun kan få tilbake litt av sin barnslige livsglede, å at hun igjen kan se at verden kan være full av farger og masse kjærlighet.

    Når jeg leser d du skriver så føler jeg at d er så viktig budskap,»å tenke mere, føle sterkere, rase høyere å ikke minst elske mere intens enn noen andre du kjenner», syns d er så bra skrevet å dette er viktig å formidle til barn med adhd, å også dette med at du ikke har adhd, men at du er adhd, slike ting prøver jeg å formidle til min datter, viktig at noen er stemmen til alle med adha å tørr å sette ord på følelsene.

    This one made my day :)

  24. Så utrolig godt skrevet! Det er som å lese om sønnen min på 9 år, og han fikk diagnosen for 3 år siden. Hele følelsesregisteret du beskriver, er akkurat slik som han er; fly forbanna, overlykkelig, så trist at han ikke skjønner hvorfor han skal leve…
    Tusen takk for at du har satt ord på det, for føler jeg har fått en helt ny forståelse for hva som foregår inni hodet hans!
    Denne bloggen skulle vært pensum for enkelte lærere, så kanskje vi hadde sluppet en del telefoner fra skolen om hvor umulig han er, og en sønn som kommer gråtende hjem pga mobbing av sin oppførsel og endel venner som har vendt seg bort fra han pga hans manglende impulskontroll.

  25. Hei! Kjenner meg godt igjen og mener selv at adhd er en positiv diagnose :) alle følelsene, det lille ekstra og ja, til og med sinnet! Sinnet gir oss eksplosivitet og viser oss alle de sterke følelsene samtidig! Selv driver jeg med sport(boksing) som er en fantastisk sport for en med adhd, jeg bokser ikke for mosjon – jeg bokser ut aggresjon. og selvfølgelig fikk jeg ett raseriutbrudd på mandagstreningen hvor jeg slo i veggen og knuste knoken og benet i lillefinger, og grunnen til det var at det motsatte laget scoret mål da vi hadde fotball som oppvarming.. operasjon på fredag! Men det viser litt om hvor mye av sjela vi legger i det vi gjør :) og litt skummelt å tenke på hvor sterk fysisk kraft man får under ett slikt raseriutbrudd!

    Selv har jeg alltid blitt stemplet som ett problembarn, og oppveksten var aldri enkel for meg som ikke forsto meg selv. Nå kan jeg masse om diagnosen min(adhd) og ville ikke vært foruten! Medisiner gikk jeg på i 2 mnd, sluttet så fort jeg begynte å miste meg selv og utvikle en strek depresjon. Hvorfor gå på medisiner da det ikke hjelper deg? Tenkte jeg. Mitt svar på medisinering av adhd er at det er skapt for å hjelpe andre folk til å kunne håndtere deg, ikke for å hjelpe deg selv.

  26. Hei.
    Veldig flott side du har her :-) Kjenner igjenn meg selv, og minstemann, i mye av det som er skrevet her.
    Jeg ble mye mobbet og plaget på skolen, både på barneskolen og ungdomsskolen + et tilfelle på videregående. I stedet for å reagere, så bar jeg de vonde følelsene inne i meg.
    Først nå det siste året har jeg begynt å si fra, når noen behanlder meg urettferdig. Absolutt INGEN piller meg på nesa lenger :-)
    Min sønn reagerte der og da, og kunne virkelig bli sint/ rasende. MEN etter å ha lest om Energibarn – Indigobarn og Krystallbarn m.m., roet han seg betraktelig.
    Dessverre får mange av disse energibarna diagnose som ADHD, ADD og Asberger. Noe som er helt feil. Ønkser deg lykke til videre. Klæm

  27. Flott blogg om et viktig tema!
    Ser mange henger seg opp i kommentarene fra hun med «kompetanse», men må si jeg ikke syns hun er helt på jordet. ADHD er jo forskjellig fra person til person og mange, selv om ikke alle, kan få det enklere med faste rutiner og klare rammer :)

    Jeg har ADHD selv, noe jeg egentlig ikke tenker noe særlig over, ADHD er bare noe jeg har, ikke noe jeg er.
    Jeg er ei krutt tønne i et øyeblikk, for så være den mest kjærlige på jord i neste øyeblikk. Jeg blir fort oppspilt om noe gleder meg og kan da fort bli intens.
    Jeg er meg selv på godt og vondt, men iblant er jeg kanskje litt mye 😉

    Samboeren min er den rake motsetning (har ikke ADHD), noe jeg tror hjelper meg til å holde beina litt mer planta på jorda. Som f.eks. når jeg syns det er en svært god ide å bruke en masse penger på noe vi egentlig ikke trenger, fremfor å få unna alle regninger først 😉

    Har det i det store og hele fint med ADHD, det er ingen unnskyldning, men det er jo en forklaring på hvorfor man kanskje ikke alltid klarer å gjøre ting like logisk som «normale» folk 😉

    Det som derimot er trist med diagnosen er at så mange er uvitende og mener det er en oppdikta diagnose som ikke finnes.
    Så klart tror jeg mange også tar for lett på det og mange får diagnosen på feil grunnlag, men å si diagnosen bare er oppspinn blir helt feil!

    Beklager at jeg tar opp en stor plass i kommentarfeltet, ble bare så revet med her. Håper du tar det positivt, bloggen din engasjerer! 😉
    Flott noen klarer å sette ord på hvordan mange av oss har det :)

    1. Hei! Jeg er enig med «henne med kompetansen». (LES videre før dere dømmer, hva er det egentlig jeg skriver?)
      Jeg tror ikke at ADHDere har sterkere emosjoner enn folk uten ADHD. Jeg tror at folk uten ADHD har like sterkt følelsesregister og emosjoner som folk med ADHD, men er bedre rustet til å håndtere det, dvs at de kontrollerer følelser på en mer konstruktiv måte enn en person med ADHD greier. Derav dette med impulskontroll. Tar jeg feil? Eller VIL dere at folk skal forstå at dere har sterkere følelser enn «normalt»?

      Ettersom jeg har skjønt er ikke alle årsakene til ADHD kjent. En årsak som er kjent er nettopp det som «hun med kompetansen» beskriver: signalstoffene (bla dopamin) som sender beskjeder mellom frontallappene er redusert, noe som medfører konsentrasjonssvikt og manglende impulskontroll – kort sagt.

      Når det gjelder å forstå hvordan ADHDere har det – vel, det er ingen som forstår helt hvordan jeg har det heller.
      Derfor tenker jeg at all ære til «henne med kompetansen» som virkelig har gjort et forsøk på å sette seg inn i de årsakene som er kjent, og prøver å gjøre en forskjell, slik at ADHDere ikke blir stigmatisert. En person med ADHD er ikke lik en annen med ADHD. Vi er alle forskjellige. Og ingen kan noensinne helt og fullt forstå noen andre enn seg selv.

      Kommentar til medisiner: Jeg er heller ikke udelt positiv til medisiner, MEN jeg ser at ADHD blir beskrevet som funskjonshemming, da det påvirker evne til å lære, evne til å fungere godt sosialt, evne til å fungere i familie, både som barn og ektefelle etc.
      I dagens samfunn er det store krav til hvordan man bør fungere, og noen faller dessverre utenom. I slike tilfeller kan denne funksjonshemmingen medføre manglende mestringsfølelse, som igjen kan føre til lavere selvbilde/ følelse av å ikke være god nok/ikke strekke til. Noen får tilleggsproblemer, som angst. Og dersom alternativet er medisinering med lovlige midler i stedet for selvmedisinering vha ulovlige midler tenker jeg at valget er enkelt.

      Svend: det antaes at 5% av verdens befolkning har ADHD, dette er en ressurs, ikke en ulempe. ADHD har alltid eksistert, men verden så litt annerledes ut for 200 år siden, hvor dette med å sitte-stille-å-konsentrere-seg på skolen 4-7 timer om dagen ikke var noe krav. Derfor er denne utfordringen blitt mer synlig i vår vestlige verden, enn det var da vi brukte kroppen for å overleve.
      5% vil si at det er ett barn i hver skoleklasse med ADHD. Ikke rart at mange tror at halvparten i Norge får denne diagnosen! Barn med diagnosen krever mye oppmerksomhet fra omgivelsene, og de blir husket :)
      Ettersom du har lest på denne bloggen vil jeg tro at du er litt interessert, og jeg vil derfor be deg om å gjøre som «hun med kompetansen» (huff! Når ble det negativt med kompetanseheving??) – Les og lær! Det er et utrolig spennende tema, og omfatter mange ressurs-sterke og fargerike mennesker. :) Og kanskje du er en av dem/oss?

      Med varm hilsen fra mamma til 2 fargerike barn :)

      1. Sva*te, er ingen *liker*knapp her, slik Facebook har! :p Tror nok dine kjære fargerike er heldige med en god mor som tydeligvis har et Godt hodet på skuldrene 😉

  28. Heei!

    Tuuuusen takk for et kjempeflott innlegg Magnus! Fikk tårer i øyne, og gåsehud av å lese dette, og å høre på videosnuttene dine.
    Selv har jeg ikke AD/HD, og har heller ingen ting i mot det heller. Mennesker med denne utfordringen er like mye verdt som alle andre unten ad/hd!
    Jeg kjenner en del folk med adhd, og det er ingen ting galt i å si om verken dem eller deg. Fantastiske mennesker er dere på lik linje med alle sammen, slik jeg nevnte tidligere =)

    Å høre om adhd synes jeg er veldig spennende, og har lyst å lære myyyyye mer om det, enn det jeg lærte nå!
    skulle gjerne har prøvd å hatt adhd for en periode for å få et innblikk i hvordan det er. =)

    Leste kommentarer litt lengre opp her, hvor jeg så at noen hadde skrevet at de med denne diagnoes ikke føler så sterkt som det du sier… jeg vil si at det er tull, personer med ad/hd har sterkere følelser enn andre. ja man føler forskjellig, og det er heller ikke alle som har ad/hd som føler akkurat det sammen, men følelsene er noen hakke sterkere enn mennesker uten ad/hd! som sagt så kjenner jeg noen med dette, å har dermed også sett deres temperament – glede, sorg og sinne!

    Jeg har selv hatt en tøff skolegang hvor jeg slet med enkelte fag på skolen. Rådgiver på skolen sa at jeg ikke kunne bli dyrlege fordi jeg slet i matematikk…..
    Idag går jeg barnevernspedagogikk og er ferdig utdannet om 2 år. Etter det har jeg lyst å lære mer om adhd, slik at jeg kanskje en vakker dag kan hjelpe barn og unge, kanskje til og med voksne som har adhd. =)

    Jeg kunne ha skrevet å skrevet, men da måtte jeg ha sittet her i noen dager, og jeg regner med at du ikke orker å sitte i noen dager å lese på 1 kommentar 😉

    Nei,,, STÅ PÅ dere er FANTASTISKE!!! 😀

  29. Kjenner så min sønn på 6 igjen i det du skriver…han fikk diagnosen sin i går..men har vist lenge at det var dette som var «problemet» ..han er så liten at han klarer ikke helt og få dette til enda..han sier bare veldig ofte at det er hjernen hans som bestemmer at han skal gjøre ting ( vet ikke hvor han har det fra) men høres jo egentlig ganske logisk ut..

  30. Dette er virkeligheten… Noen ganger ser jeg på meg selv som en bry for andre og en skuffelse for livet. Jeg takler alt inni meg, men ødelegger nesten alt rundt meg. Avhengigheten av å stadig måtte ha noe mot angsten du ikke veit hvorfor kommer. Tårene,sinne, stresset alle de rare unødvendige tankene. Jeg føler meh gal!!! Mye!!!! Krevende og misforstått… Jeg har påvist add og ADHD. Dette har jeg ingen kontroll på. Redd for medisiner. Vil ikke bli mer rar i hodet, syk og sitte inne.
    Dette du skrev var utrolig bra skrevet og jeg kan sette meg inn i alt. Forstå og følte ikke så alene…
    De rundt meg bare ler, jeg snakker før jeg tenker, snakker feil blir mye humor ut av det. Det jeg sliter mest med er å gidde ! Gjøre det jeg må den dagen. Sende inn det papiret, ringe den tlf…
    Høre på legen, terapeuten. Kjæresten og venner. Ikke være så jævla følsom !!! Tenke det værste om alt og stadig gå å være redd på forhånd.

    ADHD vanskelig å sette ord på, vanskelig å forstå….

    Takk for ditt innlegg:)

  31. Fine ord, forståelig, kjenner meg igjen ..kjør på ! Men til noen av kommentarene: Hver enkelt person med diagnosen ADHD er ulik, og dignosen grenser til Bipolar lidelse, Dette er EN person med adhd, og hans opplevelse av det. Kriterier for diagnosen er ikke så grei for lekmann å forså, og er ikke så viktig å forstå heller. Hvem forstår diabetes eller fibromyalgi eller schizofreni ? Bare den som har syksommen forstår den sjøl og seg sjøl…,,,

  32. kjærsten min har adhd og han er den mest fantastiske mennesket jeg har møtt, bedre kjæreste kunne jeg ikke hatt. pga hans adhd så har vi selvfølgelig hatt opp og nedturer men vi finner altid ut av det, jeg har fått mer forståelse og respekt for akkurat dette. veldig godt skrevet magnus godt noen kommer åpent med dette og forteller hvordan det med adhd er :) det er ingen med kompetanse i dette som kan fortelle eksakt hvordan adhd fungerer det er de med diagnosen selv som vet best :)

  33. Hei :)
    Ifjor i en alder av 44 år, ble jeg diagnostisert med ADHD. Jeg har aldri vært utagerende, derfor ikke hatt all den problematikken du skriver om. Mitt kaos vendte istedet innover, det gjorde meg sliten og etterhvert svært deprimert. Har høy utdannelse og kan utad oppfattes som rolig, men innvendig går det i en svimlende fart.

    Det jeg virkelig kan relatere til i ditt innlegg er måten jeg oppfatter verden. Alt kommer i sterke deilige farger. Følelser er intense på godt og vondt. Mine mestringsstrategier har gjort meg kreativ og kjapp i oppfattelsen (sikkert pga manglende oversikt i det meste). Med diagnosen kom forklaringer på alt jeg ikke forsto så lenge, gjett om det var godt!!

    Idag kan jeg med hånda på hjertet omfavne og være glad for min ADHD. Å leve i alle regnbuens farger på en gang kan være utmattende, men mest av alt givende dersom man har de riktige redskapene til å mestre alle impulser som herjer i sjelen. Det blir et sterkere liv, større gleder og ubegrensede følelser.

    Takk for det fine innlegget ditt, og lykke til videre!!

    Stor kle 😀

  34. Hei.
    Vil bare si at dette var et utrolig bra innlegg. Likte måten du har skrevet på :)

    Vet selv hvor vanskelig det er å kunne kontrollere følelser og reaksjoner i enkelte situasjoner.. har ikke adhd, men diagnosen «borderline»; emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse.

    Skal ikke komme med min historie om det her, men du skal vite at jeg forstår deg på hvor vanskelig ting kan være. Og du er tøff som skriver dette! :)

    Stå på videre, og støtt de som trenger det :)

    Har selv en stesønn på snart 8 år med agressiv adhd, som vi prøver å hjelpe og forstå så godt vi kan :)

  35. Hei :-) Jeg synes det er supert at du forteller hvordan du opplever å ha adhd Magnus :-) Jeg har nå lest kommentarer her og jeg blir på en måte ikke overrasket over at noen mener det er «oppspinn» denne diagnosen. Det handler jo om at de ikke vet noe om dette, som mange sier her. Jeg har vært innen psykratrien mange år og har mine diagnose. Som datteren min sa da hun var ca 5år (da jeg skulle forklare henne om psykiske lidelser), er det hode og hjertet som krangler :-) Jeg synes nå dette er en veldig fin forklaring på mange av disse diagnosene :-)

    Jeg har nå hatt begge mine barn til utredning, resultatet ble diverse diagnoser.
    Bla muligens adhd. Under denne perioden har jeg ofte hørt at å få div diagnoser er jo ikke noe problem, et par timer hos en terapaut så er det fikset , men det er jo så feil som det bare kan bli. Jeg gikk etterhvert ut av tellingen på hvor mange tester og skjemaer vi var igjennom pluss en hel mengde med observasjoner og timer. Dette har tatt i overkant av et år. Så jeg vil ikke påstå at det er enkelt å få en slik diagnose :-)

    Og som sagt så har jeg vært innen psykriatrien lenge selv og jeg kan ikke si annet enn at de psykologene som har vært de beste (jeg har kjenskap til mange:-) ) er de som har egenkunnskap. De som faktisk snakker fra hjertet og ikke bare fra boka. Man kan ikke lære alt fra en bok!!

  36. Et liv med MBD (eller ADHD som det så «fjongt» heter idag) er et liv der en lærer noe nytt om sæ sjøl hver dag som går. Fra å febrilsk prøve å kontrollere «monsteret» som raserer innsiden av hodet ditt, til å tørre å kjenne på de godene livet har på tilby er en situasjon veldig mange sliter med å forstå, og det finnes mange som har sine tanker og mener at dette er det riktige.

    Ja ADHD er inviduelt, men likhetene er mange, alt etter hvilken grad en sitter med. Æ har sjøl levd et liv med ADHD, der oppveksten har bestått av raserte klasserom, voldsomme utbrudd på skolen oppigjennom årene, et antall assistenter på skolen som fik gjennomgå osv osv. Æ ble fortalt at æ har vokst fra det. I mitt hode, så har æ ikke det, æ har bare lært mæ å kontrollere det, følelsene er nesten de samme, bare mer kontrollert.

    En ting er sikkert, uten de støttespillerne æ har hatt rundt mæ i alle år, da spesielt min mor og far, så hadde æ aldri levd det livet æ gjør i dag. Så dere som er foreldre og har et barn med ADHD, vær tålmodig, det er tunge stunder, men det kommer bare flere og flere oppturer.

  37. Takk for at du deler, for det er så mye uvitenhet rundt dette. Jeg har en gutt med ADD og en som antagelig har ADHD (er under utredning nå), og til tider er det svært vondt å se hvordan barna strever med sin annerledeshet. En annerledeshet som er såpass liten at andre ofte tolker deres reaksjoner som «vondt i viljen» eller dårlig oppdragelse.

    Ja, som mor er jeg selv blitt anklaget og mistenkeliggjort. Mine barn er ikke helt A4… da er det sikkert noe galt med hjemmemiljøet!
    En fortvilende opplevelse, ikke minst fordi det så klart viser at det anses som et stort problem at barna mine ikke passer 100% inn i en oppsatt mal, som passer skolen best. Og det vil jo si at skolen totalt overser de fantastiske personlighetene mine barn er, og hvilken gode ressurser de har i seg, som absolutt veier opp for at de kan oppleves som ekstra krevende til tider.

    Jeg pleier å tenke at det er som de har en ekstra kraft i seg, som må formes og ledes, og ja til tider kan det være en utfordring, men klarer man å styre den kraften i riktig retning kan mine gutter- og andre med slike diagnoser- klare det utrolige. MER enn oss A4- mennesker, fordi vår tildelte kraft daffer ut lenge før.

    Dessverre er ikke skolesystemet tilpasset at det finnes annerledesbarn. Eller variabler av normalbarn!!! Skolen har ikke ressurser til å tilpasse undervisningen, og derfor er det et problem at noen barn ikke helt passer inn i det oppsatte systemet. Sitte ved pulten, lytte rolig, pugge!
    Barn med slike diagnoser har ikke problemer med å bli engasjert og å lære, så lenge undervisningen er fengende og levende. Er det da- egentlig- barna eller skolen som har en stor utfordring når det gjelder dette?
    Ville ikke også «normalbarna» nyte godt av at undervisningen ble gjort mer levende og fengende? Og at det var en større voksentetthet på skolen, så det var mulig å følge opp barna mer individuelt?

    Jeg vet ikke hvorfor stadig fler får slike diagnoser, men jeg mistenker at antallet øker etterhvert som ressursene på skolen blir mer presset, og det derfor er større og større behov for at barna som er der passer inn i en oppsatt mal. Da jeg vokste opp sa vi at de livlige ungene hadde «lopper i blodet» eller «makk i ræven», men så herjet vi også såpass i friminuttene at skrubbsår og blåmerker ikke var helt uvanlig. Det var ingen voksne ute som så til at vi lekte «pent», så mange fikk vel herjet litt fra seg før timene. Lærerne hadde heller ikke så mange rapporter å skrive, eller så mange evalueringer av lokale og nasjonale tiltak, skjemaer og prosesser… de hadde faktisk tid til å konsentrere seg om barna.

    Den barna som hadde «lopper i blodet» og «makk i ræven» ble forøvrig ressurssterke voksne mennesker. Og det tror jeg mine gutter vil bli også… med mindre «øvrigheten» klarer å overbevise dem om at de er problemer. Det skal jeg som mor gjøre mitt beste for at de ikke klarer!

  38. kjenner meg så igjen i det du skriver, jeg har opp igjennom hatt problemer med både følelser og temperament, men det blir bedre, jeg er veldig ekstrem til tider, har tilogmed blitt kategorisert som hypoman/bipolar, samtidig med adhd, jeg hadde rusproblemer en periode, for virkelighetsfluktens skyld, og har lært av feilene. jeg var den jenta som var god på skolen, men alle likte å mobbe pga temperamen5, som alltid var så engasjert at jeg ikke klarte å holde kjeft. jeg har funnet min ro i trening, og konkurrerer i fitness, det er min terapi og virkelighetsflukt, jeg har blitt flinkere til å kontrollere impulser, jeg er fortsatt hun der «litt rare» men vennene mine liker meg, fordi jeg er morsom, har livlig fantasi og morsomme innspill samtidig som jeg er seriøs og sitter inne med mye kunnskap. jeg er som deg, ekstrem pa alle mater, men det er meg, adhd er en gave når man larer seg hvordan klare a kanalisere energien inn paa de riktige tingene, selv om det er slitsomt til tider, jeg tror ikke jeg foler mer, men jeg viser det mer uten a kunne for det,

    aah kunne skrevet saa mye , kjenner det rabler avgarde i hodet naa, slik som alltid :) takk for dette innlegget er alltid godt aa vite at man ikke er alene!

    1. jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. jeg finer roen min i polefitness for tiden haha.

      Det begynner å bli 10 år sia jeg knuste ting og slo til folk. Men folk kaller meg den dag i dag »klikkedama» pga noe jeg gjorde på barneskolen/ungdomsskolen. Jeg hadde også det problemet med å bli mobbet for temparamentet i tillegg til at alle trodde jeg hadde IQsperre. Selvom jeg i dag tar master i finans sier fortsatt folk at de ikke forstår hvordan en person som meg kan ta utdannelse bla bla bla bla bla…har seriøst tanker om å brenne ned huset dems….men det er viktig å ha kontroll…………

      jeg visste ikke det var så mange som meg her ute :)

  39. Jeg ble diagnostisert med ADD(«lillesøsteren» til ADHD, i mine øyne) tilbake i 2005. Først nå, 9 år senere, har jeg kommet i gang med medisinering.
    Det er litt rart å merkelig og skrive dette, men det er først i det siste halve året det har blitt mer og mer virkelig – jeg har ADD – helt sykt.
    Mange følelser, og hvis følelsene ikke var ekstra sterke tidligere, så er de det nå.

    Tusen takk, Magnus.
    Du er en bra fyr !

    Kjærlighet

    1. Hei =)

      Så bra at dere har diagnosene, det er styrken i livet deres!
      Lær dere å bruke de positivt 😀 !
      Haha, ja, du har ADD, fantastisk sier jeg !

      Tusen takk for fin kommentar =)

      Kjærlighet..
      Magnus

  40. Jeg har faktisk trodd at jeg har vært annerledes enn alle andre, selv trodd jeg har vært psykisk ustabil på flere måter. Har vært hos psykolog opp til flere ganger for å finne ut av hvorfor jeg til tider føler meg aleine, uten å ha noen grunn til det, hvorfor jeg er så overfølsom, hvorfor jeg skulle ønske personer til tide skulle forsvinne fra verden fordi jeg er så sinna, hvorfor kjærlighetssorgen fra min x’kjærste aldri går vekk og hvorfor jeg tenker negativt om livet, fortid og alt som har skjedd til tider.

    Har aldri noen sinne snakket åpent med noen som har ADHD, å om hvordan de føler det er, men etter jeg leste denne slags «bloggen» så ble jeg faktisk ganske rørt.. Viste ikke at det var flere her i verden med min tankegang og væremåte. Men som jeg nå innser så er det ikke personen meg det feiler noe. Jeg er en normal gutt som alle andre med diagnosen ADHD som påvirker hele mitt liv, å det må jeg bare klare å kontrollere på rett vis!
    Takk for at du skrev og la ut filmer, du ga meg en stor oppvekker :)

  41. Hvis dere bare visste hvilket nåløye man må gjennom for å få diagnosen ADHD!? Det er mye utredning og ert enormt psykisk krevende, det er ikke som influensa der man får en kur så tar man de evt basselusker og blir frisk!

    ADHD er slitsomt, men kan og være nyttig, kommer ann på øyet som ser. For når vi vil noe, så SKAL vi, og vi GJØR det! ADHD er så stort. Mange aspekter. På følelser spesielt. Det har ikke noe med kompetanse å gjøre. ADHD er faktisk noe man er født med, ikke noe man får eller blir smittet av!

    Tusen takk, Magnus!! Det er som å lese om meg selv!! :)

  42. Jeg har adhd og tourettesyndrom, jeg har sliti mye med sinne, frustrasjon og raseri utbrudd. Familien viste ikke at jeg hadde adhd før jeg ble diagnosert som 16 åring og ble medisinert fra jeg hadde fylt 17. Jeg ble sett op som rakkerungen. Bråkeungen, ungen som ikke kunne sitte i ro, den jenta som ble forbanna og gråt. Ingen forstod med hjemme eller på skolen. Lærerne ville ikke skjønne. Jeh mistet venner og fag . Jeg har nå medisiner, men jeg er jo forsatt adhd jenta ! Jeg blir ill sint , jeg skriker og kjefter til tårene renner. Når jeg er glad er jeg helt oppunder taket. Adhd er ikke en diagnose for meg det er den jeg er. Jeg er adhd og tourettes. Det er en del av min personlighet og jeg takler det på min måte . Skal følge bloggen din <3 klem adhd jenta fra Skedsmokorset ! Adhd er bare en del av oss :) det er sånn vi er !

  43. Hei. Jeg er litt imot den der A- preparat medisineringen. Dette er kraftige medisiner. Stigmatisering. Og fører i verste fall til utvikling av ett narkotika problem på labg sikt.

  44. kjenner meg igjen i alt du skrev egentlig, fikk diagnosen i 6 klasse noe som gjorde at jeg mistet nesten helle barneskolen. Hadde en lærer som sa at jeg bare var lat og ikke ville gjøre noe men hun nok veldig feil. Det er ikke liker med AD/HD er pillene man må ta, har brukt ritalin men den mistet jeg bare matlysten av og spiste nesten ingen ting, bruker nå concerta men jeg liker ikke de eller har merket at flere av bivirkningene har kommet som at jeg har blitt deprimert, angst, muligens høytblod trykk og søvnproblemer. Hilsen Matias som også har AD/HD.

  45. meget bra skrevet, Magnus ! føler akkurat det samme som du skriver, litt skummelt egentlig ! stå på videre ! :)

  46. Superbra skrevet, kjenner meg vel igjen. Du er på rett vei og adhd kan være en ordentlig gave om man forstår hvilken kraft tanker har. Dyrker man positive tanker og kjærlighet har man konstant en lykkefølelse i kroppen og er et menneske som sprer glede og kjærlighet. Tror det er mange mennesker som går rundt på radioantenner i dagens samfunn med endeløse begrensninger og ikke kan huske hvordan ordentlig lykkefølelse føles som. Ikke rart ting som gir en nostalgi er så populært. Utfordringen min var å lære meg å kontrollere de sinte, agressive og urolige følelsene. Cannabis var løsningen min som lærte meg at disse tankene var bare illusjoner. Livet er utrolig fint og skal leves fult, ser ut som at du har funnet veien. Bare så synd at så mange med adhd som et problem blir satt på giftige kjemikalier for å berolige dem istede for å lære hva det er og hvordan man må jobbe med tankegangen. Gjenspeiler vel bare samfunnet vi lever i hvor vi gjør alt vi kan for å bedre problemer, utenom å behandle roten til problemet.. peace.

  47. Hei. tusen takk for at du setter ord på og gir et ansikt til noe som så mange ikke kan forstå. Har ikke ad-hd selv så jeg kan bare «forstå» deler. Det er nok noe annet som har holdt meg «våken mens andre sover», gjør at jeg føler så mye, på en og samme tid. Og som du så fint beskriver, knuses lettere og gledes hardere :) Men noen av dine tanker deles av mange og det setter jeg ufattelig stor pris på at du deler med deg. Lykke til videre! Verden trenger flere som deg 😀

  48. Dette var meget bra skrevet. Takk for at du deler din historie med oss. Kjenner godt igjen alt du skriver.min datter har adhd og har vert mange uheldig situasjoner på hennes jobb .det skyldes uvitenhet. Og hun har mang en gang kommet gråtende eller fly forbanna fra jobb . Hun har kommet dit at hun vurderer og slutte jobben pg hun ikke blir respektert eller folk ikke skjønner henne. Så hun kommer til og ta med det du har skrevet for og sette lys på akkurat dette problemet. Så all ære til deg.som tør og være åpen og dele dine tanker og historie. Stor respekt av deg :-)

  49. Du beskriver min 21-årige sønn, og jeg ser med sår i hjerte hvordan han strever. Vi rundt dere ønsker å tro vi alt om ADHD, men det er det kun dere som har det, som vet. Fantastisk godt skrevet, bøyer meg i støvet – og ser fram til neste innlegg! Stå på, og la dette bli en blogg til inspirasjon til andre som kjenner seg igjen!!!! ADHD er en ressurs til samfunnet!! 😀

  50. Slutt med ritalin, slutt med concerta og slutt med melatoninen. Ta kontroll over eget liv og lær og beherske det! 😉

  51. Veldig bra sagt! Jeg skal vertfall følge denne bloggen :) Jeg har ADHD selv! Er ikke morsomt:/ Stå på :)

  52. Flott at du deler så mye av deg selv, veldig modig, all kudos for det!!

    Vanskelig å forestille seg for en som ikke har det hvordan det er, hvordan det er å ha det oppleves og er nok veldig forskjellig fra person til person.
    Synes dessverre er det veldig uheldig å å kalle konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet for «forhøyet følelsesliv».
    Barn med ADHD mister gjerne kontroll ved for mye stimuli på syn, berøring og lyder – ikke for at de hører, ser eller kjenner kontakt bedre.

    Enkelt eksempel: Når jeg ser TV må folk som regel snakke flere ganger til meg før jeg faktisk får med meg at jeg blir snakket til, dette gjelder i mindre den gjennomsnittelige person med ADHD.

    Dette er selvsagt en bra og dårlig ting, alt etter hvordan man ser det. Hadde flertallet hatt ADHD, hadde «normale» vært å anse som «ikke normal/frisk/rett/osv» – ADHD er ikke å foretrekke fordi flertallet ikke har det, ikke for at det er en negativ «ting» i seg selv.

    Dette var ETT eksempel, forskjellene på hvordan man fungerer anderledes er selvsagt mer kompleks og finuerlig en som så.

    Vennligst la meg slippe denne, jeg prøver å være saklig her:
    «Du vet ikke hvordan det er å ha ADHD»
    – «Dere vet ikke hvordan det er å ikke ha det»

  53. Det blir veldig feil for meg når noen med adhd går rett i angrep når noen påstår at det ikke er følelsene som er sterkere, men impulskontrollen som er svakere. Mange skriker ut «joooo, vi føler sterkere, du vet ikke hvordan vi føler!!» Ja, hvordan i svarte vet «dere» hvordan andre føler?!? Kanskje andre går rundt og føler sterkere enn «dere» (faen så jeg hater å kalle dette «dere» og «oss» – vi er INDIVIDER!!) men at «vi» faktisk klarer å kontrollere dette?? Dette vet ingen noenting om – vi kjenner bare til hvordan det vises på utsida. Snakk gjerne om hvor vanskelig det er å kontrollere impulsene, det er interessant, men å prøve å skape en identitet som noe bedre (eller verre) på grunn av adhd, er meningsløst. Det finnes fantastiske mennesker med adhd og det finnes komplette idioter – akkurat som blant «oss andre». Det ER dog verdt å legge merke til at enkelte tilknytningsforstyrrelser gir mye samme adferden som adhd fører til og jeg er sikker på at følelsesmessig understimulerte barn IKKE føler mer og sterkere enn andre, de har bare ikke lært selvregulering. Med andre ord – mest sannsynlig føler «dere» IKKE sterkere enn andre MEN det er UANSETT en UBRUKELIG diskusjon! Fokuset må være på hvordan vi kan få et mest mulig lykkelig liv med de forutsetninger hver og en av oss har!

  54. Hei du!
    Dette var sterk lesing… Du beskriver så meget godt det min sønn på 15 år gjennomgår hver dag. Vi prøver å forstå, legge til rette, hans søsken som er eldre og yngre lærer å ta hensyn til sterke, voldsomme humørsvingninger. Vi prøver å ha forutsigbarhet i hverdagen, hans venner vil vi bli kjent med, vi har hatt møter i hytt og pine med Bup, Ppt, skole, lege, helsesøster og har en stor perm med epikriser, møtereferat og alskens papirer. Jeg ivaretar dette for en dag vil han selv etterspørre fakta vedrørende sin helse og diagnose. Og ikke minst – dette er en dokumentasjon på alt vi har prøvd og tilpasset for han underveis for at han skal få bedre hverdager.

    Når jeg leste ditt innlegg blir jeg motivert for å stå på videre. Håper han blir like reflektert og åpen som deg… Du er enestående og utrolig viktig i dagens samfunn, mange har det nettopp som deg! Takk for din åpenhet rundt et vanskelig tema. Jeg heier på deg!!

    Hilsen lykkelig mamma.

  55. Æ har diagnosen manisk depressiv. Samboern til søstra mi han har ADHD, og han bruker å spørre meg innimella om æ e sikker på at æ ikke har litt ADHD og. Og etter å ha lest det her innlegget trur æ jaggu meg at han kan ha litt rett, for det her e AKKURAT sånn som æ har det. Tusen takk for at du deler erfaringan dine, det hjelper på å vite at man ikke e aleina om å føle det sånn og at det e helt greit at man ikke bestandig e som «alle andre» :)

  56. Herregud så skjønn du er!! Blir liksom så glad og trist av å lese og høre på deg. Jeg blir rørt. Takk <3

  57. Synes det var veldig sterkt å lese. Som mor til en gutt som akkurat har fått diagnosen ADHD kjenner jeg veldig igjen det med følelsene. Vi har heldigvis fått masse støtte gjennom bup, Pmto og barnevernet. Han har medisiner om dagen sånn at han fungerer på skolen, men kveldene er tøffe. Ikke bare for oss som foreldre, men masse for han også som ikke klarer å kontrolle følelsene sine.

  58. Du må være en inspirasjon for mange. Har en sønn med ADHD og som er psykisk utviklingshemmet. Men gjennom din beskrivelse her kan jeg forstå han bedre. Du detter ord på det han selv ikke klare å formidle. Takk for at du deler av deg selv.

  59. Utrolig bra skreve! Har selv Adhd og kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Har noe av historien min på hannebj.blogg.no ett menneske trenger å bli hørt, forstått og vite at di ikke står alene

  60. Bra det er nOen som vil snakke ut om det! Føler med deg i det du skriv! Første bloggen jeg kommer til å følge!

  61. Det er vanskelig for mange å forstå hva ADHD kan gjøre med en. Til meg fungerer ikke medisinene slik de burde dessverre. Skulle ønske de oppdaget det i ung alder. Da hadde jeg sluppet at skole gikk til h…. å hatt korte arbeidsforhold.. fordi det ble fort for kjedelig. Etter at jeg startet med ritalin i en alder av 30 så har jeg klart å holde på jobben og har den idag å stortrives. Tungt hardt arbeid og varierte arbeidsoppgaver er noe av d beste! Men det er vel stort sett det eneste d har fungert på.. å har ikke det samme tempramanget. Ikke for det, jeg høres idag og når jeg blir frustrert å sint..:P Dessverre er ikke d noe jeg får til å kontrollere. Men sånn er livet. Jeg sier d er godt alikevell jeg;)

  62. Veldig bra skrevet, tror jeg har add, eller Adhd kombinasjon med det. Uansett skal følge bloggen din videre! stå på kompis!

  63. Hei :)

    Flott skrevet om ett viktig tema. Jeg har ikke ADHD selv men kjenner flere som har det.
    Min kunnskap er alt for dårlig og jeg tror nok at det er flere som har dårlig eller ingen kunnskap om dette.
    Derfor synes jeg det er utrolig bra at slike som deg skriver om hvordan du opplever hverdagen med ADHD, slik at folk, som bl.a meg selv, får en bedre innsikt i hva det er.
    Stå på videre for å spre kunnskapen :)

  64. Synes det var utrolig sterkt å lese innlegget ditt. Spesielt det du skrev om følelser. Som mor til en gutt på syv år som nesten akkuratt har fått diagnosen ADHD. Jeg ser hvordan hanslitter hver dag med sterke følelser som nesten river han i filler. Noen venner har også bare sluttet å komme og det er det vanskelig å skjønne for en liten gutt. Vi har heldigvis fått masse hjelp fra Bup, pmto og barnevernet. han har medisiner som hjelper han å fungere bra på skolen ser at endel er mot det her, men vi snes dette var det rette for oss.så som en mor som prøver så godt hun kan å skjønne gutten siner det veldig godt å lese om andre mennesker som føler det sammem og gjennomgår det samme som oss. Tusen takk<3

  65. Er som eg skulle skrevet det sjøl. Den eg gir hjertet mitt til får alt, eller ingenting.
    Blir eg sint tar det heilt av, men gjør det eg kan for å ikkje bli det. Min nye kjæreste holder meg rolig, fordi ho er den ho er, ei jente eg bare kunne drømme om å få.
    Blir eg knust, som når mi ex kone flytta ut blir eg ødelagt.
    Ler eg, som eg aldri har gjort før siden eg traff mi kjære Beate ja så ler eg så mange høyer og ser det.
    Ad hd er ei gave, på godt og vondt. Mest godt så klart. Full av energi, aktiv, full av tanker og gode ideer, kreativ mm. Sitter inne med mange kvaliteter og masse kunnskap om dagligdagse ting man trenger i hus, hage, bil mm.
    Det negative er at eg kan slite meg ut for at andre skal ha det bra, gir og gir og får svært lite eller ingenting tilbake. Eit takk varmer meir enn sms med takk som burde være naturlig å sei. Å få ros for at no har du virkelig gjort det bra vennen. Mange tar oss for gitt fordi vi gir for masse av oss sjøl og ser egentlig ikkje ka som blir gjort, sjøl om vi omtrent går i kne av utmattelse.
    Bærer ingen nag til tidligere ex damer. Ei fantastisk jente har tatt tak i meg og ser meg for den eg er og trur ikkje at eg er sann fordi ho får alt ho har leita etter i alle år. Slike tilbakemeldinger gjør ein godt og gir livsglede og lyst til å gi meir av seg sjøl. Faren i denne forelskelsen er at det kan bli litt masse av det gode. Då gjelder det bare å roe seg ned og tenke seg litt om.

    Sigbjørn

  66. Du er fantastisk som deler din situasjon for å hjelpe andre i samme situasjon.
    Utrolig bra skrevet, kjenner mange med ADHD og jeg ser godt hvor mye de sliter og
    hvor mye ekstra forstålese de trenger. Jeg har aldri dømt de med ADHD nettopp fordi jeg ser hvor vanskelig det er for de. Jeg elsker alle mennesker, men jeg har et ekstra hjerte for dere som sliter med ADHD.

    <3

  67. Hei. Veldig fint og bra beskrevet. Kjenner igjen sønnen min i dette her som har nett fått diagnose adhd..!!!

  68. Takk for denne 😀 var som å lese om meg selv!! Du har virkelig klart og sette ord på hvordan det er for oss :-)
    jeg fikk diagnosen som 21 åring og hele livet frem til det var et helvete fordi vi aldri forstod hvorfor jeg reagerte så sterkt på alt!! Jeg husker en gang jeg ble så sinna på barneskolen i klasserommet at en i klassen ville heller hoppe ut av et vindu en å være i samme rom som meg.
    Idag har jeg bedre kontroll eller burde jeg si at jeg har funnet måter å få ut de forskjellige følelsene på. Men hver dag er en kamp for oss, men vi levere med et unikt syn på verden også.
    Var deilig å høre noen andre sette ord på hvordan hverdagen er for oss med ADHD ogg ADD.

  69. Hei å hå :) fikk diagnosen sjøl nå i år , i alderen 28 år… Heilt i fra eg va baby har eg vert over dobbelt så aktiv som andre barn. Spiste dobbelt og var ALLTID på farten. D som andre gjor sko eg gjør pluss litt t. Mor og far trodde bare eg va aktiv av meg. Tenkte aldri på adhd(på den tiå blei adhd unger beskrevet som gale) men eg va aktiv alle følelser posetivt og negativt va såååå forsterka d finnes isje ord. Har kjempa meg gjennom ungdomstiå , me klødene fyst. Eg har hatt flaks, veldig utadvendt og d har nok hjolpet meg masse. Tror d må ha vert verre for folk som isje har vert liga brautne /rett frem som meg. Alle på jobb har bare sakt. «Hvis me sko beskreve deg me et ord, så måtte d vert ADHA» hehe eg ler for de meine d på ein go måte heldigvis:)… Ser at flerne klage på medisinene her inne. Ritalin funke for meg nettopp begynt. Men eg tror d e stor forskjell på og ver ferdig me pupperteten kontra og ver eldre 20++då har me heldig vis roa oss LITT me årå (någe som e normalt både me og uten adhd) før eg fant ut av diagnosen (lang prosess når du e voksen og ska starte kartlegging og ingen av barneskolene mine har meldt inn om misstanke ) fikk eg ein medisin veldig uskyldig antideprasive (welbutrin retard) den hjalp utrolig på de verste bundene og toppene i reaksjonene mine på ting :) som du skriver , me analysere ALT :) ein medisin eg anbefale andre me adhd og prøve. Likte innlegget ditt utrolig godt . Trenge åpenhet rundt dette og forståelse om at kver ein person me ADHD opprøre sef forskjellig fra hverandre. Ingen e like , men alle bør bli tatt i mot som likeverdige <3 stå på videre alle sammen eg heie på OSSSS

  70. jeg kjenner jeg blir fryktelig irritert når jeg leser dette. jeg har adhd jeg også, men jeg ønsker ikke at du skal prate for meg, eller at andre skal «syntes synd på meg» eller hva det er du prøver å få til med dette.
    hadde du visst litt om sykdommen og dens bakrunn, så tror jeg ikke du hadde skrevet nettopp det du skriver her. prøver du å få sympati? tenker på bildene du legger ut av at du gråter ogsånt. for meg blir dette bare latterlig. adhd er ikke deg, heller ingen livsstil. du må selvfølgelig tolke det på din egen måte, om du ønsker det. men ikke legg det frem som fakta. for det er ikke det ikke. noe av det du skriver, stemmer selvfølgelig med hvordan jeg også har det, blant annet den delen med analysering.
    for meg så virker det som at du er en veldig følelsesladet og hormonfull gutt. missforstå meg rett nå, du virker som en person med mye kjærlighet å gi, men det å bare la alt gå sin gang, er bare dumt. jeg har selv gått på veggen av å gjøre det, og det er ikke noe du ønsker, merk mine ord. du prøver å skape forståelse hos andre, noe som også er bra gjort av deg. men neste gang, snakk for deg selv, og bare deg selv.

  71. Hei. Vil bare si at du skriver veldig bra. Og at noe av det du forteller om adhd viste jeg ikke fra før av. Jeg har add så jeg vet hvordan det er å ha en ekstra utfordring. :-)

  72. «Dere» sier at bare «dere» (pokker jeg har problemer med å lage et skille mellom mennesker med adhd og mennesker uten – vi er INDIVIDER for faen!) kan si noe om hvordan det føles å ha adhd. Ingen andre kan vite. Men «dere» vet at dere føler sterkere.. hvordan vet «dere» hvordan «vi» føler noe som helst? For det «dere» vet føler «vi» mye sterkere, bare at vi har lært oss å kontrollere impulsene! Når man ser hvordan adferden og mangelen på impulskontroll hos enkelte barn som har vært utsatt for omsorgssvikt ligner på adhd-adferd, er jeg rimelig sikker på at det ikke er fordi disse skadede barna føler sterkere enn «oss» – men de har ikke lært verken selvregulering eller samregulering! Derfor er det altså noe som tyder på at det IKKE er følelsene som er sterkere hos noen med adhd, men at det finnes en medfødt svikt i impulskontrollen. Men uansett spiller det INGEN rolle HVEM som føles sterkest fordi vi er ikke «VI» og «DERE»! Jeg NEKTER å definere et menneske ene og alene etter en adhd-diagnose og synes IKKE noe om at «dere» (enkelte av «dere») prøver å skape en adhd-identitet med motsatt fortegn av den mange av «dere» DESSVERRE har måttet leve med tidligere. Målet må være et godt liv med de forutsetninger man har, og nei, de fleste av oss, hvor rare og unike vi enn måtte føle oss, er mindre enn en prikk i universet som aldri kommer til å tenke en tanke eller føle en følelse som ingen har gjort før, samtidig eller etter oss – og DET ER HELT GREIT! Man må ikke være spesiell for å ha et godt liv (men det hjelper å være spesiell for noen!)

  73. Veldig fint å lese dette innlegget her, og ikke minst kommentarene under. Jeg fikk selv vite at jeg hadde ADD for et par år siden, og det har virkelig fått meg til å innse hvor lite folk flest vet om dette temaet. Kanskje er det ikke så lett heller, for til tross for alle vitenskapelige artikler i verden er det jo faktisk bare vi selv som vet hvordan det føles. Og som vi vet er det jo så lett å bli revet med av alle disse følelsene!

    Vi er jo forskjellige, med eller uten en diagnose, men samtidig tror jeg det er viktig å kunne kjenne seg igjen i noe av det andre føler, for kanskje selv å kunne akseptere seg selv litt bedre. Det er jo veldig lett å kunne føle seg alene med noe sånt, og de dagene man føler seg overveldet av alle verdens inntrykk er det greit å vite at man ikke er alene.

    Håper virkelig det blir mer fokus rundt AD/HD i Norge. Det kan være en vanskelig ting å takle for mange, og det er viktig at det blir tatt på alvor (Ikke minst pga. psykisk helse og tilleggsdiagnoser). Må også si hvor herlig jeg synes det er med folk som står på for å hjelpe og inspirere andre på den måten du gjør her, Magnus. Leser alt for mye «Hvordan få kontroll over ditt barn med ADHD»-ting på internett, og begynner å bli litt lei. Keep up the good work, vi trenger slike som deg! :)

  74. Så flott ein blogg. Det er så bra at nokon kan si korleis det er å ha ADHD. Ingen kan seie at dei skjønner korleis det er å ha ADHD uten å ha kjent det på kroppen sjølv. Eg har to barn med ADHD, dei er begge forskjellige i sin væremåte, men dei er verdens snilleste og beste :-)

  75. Hei, vil bare si at du skriver veldig bra. jeg har add, så jeg vet hvordan det er å ha en ekstra utfordring.

  76. Lill Iren Dyrhaug Ness: Folk irriterer meg faktisk ganske mye! jeg snakker for mye, jeg bråker for mye og jeg gjør for mye ut av meg, og dette her er det eneste jeg hører rundt meg NÅ, og fra den dagen jeg startet på skolen! «Du konsenterer deg ikke» » du gjør ikke det du skal» «du lærer så treigt» » du STRESSER for mye» «du blir so innmari forbanna»og vetdu? jeg vet hvem jeg er, trenger ikke å fortelle meg hvem jeg er, og det er faktisk ganske vondt når folk ikke kan godta meg for den jeg er bare fordi jeg ikke er lik andre!!!! MEEEEN når folk trenger noen som snakker for seg, noen står for det de sier, noen som klarer å fikse opp i ting, noen som tar tak i ting DA KOMMER DE faen med luskende, disse menneskene som er så mye bedre enn alle andre. Folk som sier mye domt kommer plutselig en dag de ikke føler seg så tøff likevell og spør Lill «jeg lurte på om du ikke kunne være så snill å bli med meg på videregående og hente ut noen papirer for det er så lenge siden jeg har vært der og jeg blir så beskjeden» men det er ikke du!! «Lill kan ikke du si fra hva du mener høyt, siden du er så flink å snakke for deg» HA «LOOSERS kaller jeg slikt! Og det verste jeg vet er når jeg hører folk snakke om barn med add/adhd «har ikke foreldrene oppdragelse på barnet» «jeg blir så sliten hver gang vi er i et selskap og det barnet er der» «han er så vill, i taket heletiden» NEIVELL, SÅ HOLD DERE HJEMME DA!! og når foreldrene eller andre liksom skal kjefte på barnet «nå må du ta deg sammen, nå må du roe deg ned viss ikke drar vi hjem» og gjerne rope høyt så alle andre hører at du virkelig klarer å syke ned og liksom vise foreldre makten, vise andre at de faktisk prøver å holde styr på dette barnet. Hadde det vært meg hadde jeg tatt med barnet ut en liten tur, satt meg på huk og prøvd og forstått barnet. Alle adhd barn vet de ikke er som alle andre, og det verste av alt er den følelsen når voksne mennesker med 0 kompetanse forteller hvordan de skal være!!!! og det som får meg virkelig forbanna, det er når folk sier » han der er virkelig vill, han har sikkert ADHD!!!! jeg får virkelig lyst å slå en kraftig rett høyre!!! takk for et sinsykt bra innlegg, det er det mest meningsfulte jeg noen gang har lest i mitt liv og det eneste stykket jeg har lest ferdig med full KONSENTRASJON også! herlig, virkelig herlig! OG jeg er glad jeg er den jenta jeg er og jeg er veldig glad i barn med adhd/add! det er mennesker skapt for å være seg selv, være noe annet enn alle andre. Og la dem få være det, det handler om å respektere hverandre i en verden som er skapt for å ikke respektere noen andre enn seg selv!!!!!!!!

  77. Hei, etter jeg så dette innleget ble jeg mer åpen om min ADHD.
    Folk i min klasse trodde bare at ADHD var en form for å ikke klare å sitte rolig, men er det jo ikke.
    Jeg syns det er ganske tungt å leve med ADHD, for jeg vill ikke såre noen eller skremme noen bort…
    Som 9åring ble jeg voldtatt av naboen min, det holdt på frem til jeg var 13…
    All den smerten ble dobbel, nesten trippel.
    Jeg var/er alltid sint og har sinne utbrudd nesten hverdag, og jeg vet ikke ossen jeg skal takle ting lenger…
    Jeg blir ofte mobba, og det blir hvertfall ikke noe lettere da..
    Men jeg har endelig funnet en gutt som jeg er hodestups forelska i, jeg kunne gått 1000mil for han bare for å få en klem:)
    Som sagt det er tungt å ha ADHD, for det er så mye følelser og hormoner i ungdoms tiden som tar knekken på meg… Alt er liksom så forsterka…
    Elsker bloggen din, og vil bare si at du er sikkelig nydelig

  78. Flott skrevet. Det er mye folk kan si om ADHD, men en ting er sikkert. Verdens største vitenskaps menn, som Leonardo da Vinci, var dyslektiker, og forklart hyper, sterke følelser for alt som lever og kan skapes, må det være en ære og vite att folk med adhd eller add er spesielle, utvalgt for store ting i verden 😀 Så du er spesiel magnus. Det er som ett indre kall vill si att de med adhd eller add, er viktige mennesker for de har sterke følelser gir mye sender mye bare med ett blikk :) Du vill få mye mer nå, for og være åpen gir folk håp 😀

  79. Jeg har lest igjennom alle kommentarene. Og jeg ser det er mange historier her.

    Jeg er en jente på 17 år. Har ikke ADHD, men partneren min har.
    Jeg har levd med henne i fire år, og hva du skriver her, er hvordan jeg har opplevd og sett henne. Det hun har prøvd og forklare meg, skjønte jeg mer av etter og lest hva du har skrevet.

    Hun har vanskeligheter for og sette ord på ting,mens jeg derimot er kanskje altfor flink til det.

    Det og si og gjøre ting man ikke mener har vært et stort tema i forholdet vårt. Mange vonde blindveier, men til syvende og sist er det fortsatt menneske jeg er så glad i.
    Og stolt av!
    Min vakre partner er det sterkeste og smarteste menneske jeg har møtt, og jeg har lært så mye av henne. Den hun er uansett diagnose, er det flotteste jeg vet. Og ja jeg har måtte finne andre løsninger, vært mer forsiktig og kanskje tatt litt hensyn, men det er vært det. For med kjærligheten hun føler når hun føler den så sterkt, er jeg det lykkeligste menneske i verden.

    Stå på videre, og jeg håper dette innlegget blir snakket mer om. Det trengs!:) klem

  80. Hei Magnus! Tusen, tusen takk for tankene dine. Jeg ble virkelig berørt langt inn i hjerte:) Som mor til en sønn på snart ni med ADHD så føles det godt å kjenne igjen det du beskriver. Og siden jeg ikke vet hva som foregår inni gutten min er det godt å se du setter ord på det og gir meg en bedre forståelse. Selv ett besøk til venner kan være en utfordring for sønn min. Når han får høre vi skal på besøk blir han overlykklig og det kan faktisk sammenlignes med julaften, men når vi skal dra derifra blir han helt knust…men dette vet du tydeligvis:) Om du kan og har mulighet til å svare på ett spørsmål blir jeg utrolig glad: Hva er det viktigste jeg kan gjøre for gutten min nå og i årene som kommer? Er det en ting som vi «andre» ikke forstår som vi burde gjøre eller glemmer? Jeg er så redd for at han skal føle seg alene, misforstått og trist i store deler av sitt liv og vil så gjerne hjelpe. Han er hjertet mitt:) tusen takk for flotte ord igjen, og forstår selvfølgelig om du ikke rekker å svare:) hilsen bekymret mor<3

    1. hei =) jeg vil gjerne du sender meg en mail framover at jeg svarer her =) Ser fram til å høre fra deg ! klem fra Magnus

  81. Hei… Flott skrevet, kunne ikke sagt det bedre selv… Jeg har ADHD å det har vært en kamp…. Jeg har alltid slitt på skolen uansett hvor hardt jeg prøvde så fikk jeg det bare ikke til, å man gir til slutt opp… Alle trodde bare jeg var et problem barn å til slutt så velger man å bli det…. Jeg fikk ikke diagnosen før jeg ble 22 år, gikk selv til legen å sa her er det noe som ikke stemmer, jeg vil vite hva så hjelp vær så snill…. En blir selvsagt lettet når jeg fikk diagnosen for da blir det alt litt lettere å godta…. Men jeg er umedisinert å sliter forsatt til tider utrolig med konsentrasjons problemer… Skal ærlig innrømme at jeg har vært ganske bitter på alle som har vært med meg i oppveksten å ingen som tak i dette… Skole er ikke noe for meg men hva gjør man i en alder av nå 30 år, ikke no fullført utdannelse for jeg klarer det jo ikke å tro meg jeg har prøvd… Elsker livet det gjør jeg men føler litt som en lost case å at jeg ikke kommer meg noen vei, står lissom på stedet hvil…. Jeg kan få medisiner hvis jeg vil men klarer ikke det helt for jeg har ikke troa på at alt blir bedre, blir jeg liksom ett nytt/ annet mennske på disse medisinene??? Jeg har rett å slett ikke anelse om hva jeg vil, skal gjøre eller noe???? Å når man er voksen som jeg liksom er nå så er det ingen som følger en opp eller » hjelper» som jeg kunne trengt …. Føles som: her, værsegod dette er diagnosen din nå vet du det, fiks det selv… Jeg håper virkelig at det offentlige systemet tar mere ansvar for oss med ADHD… En ting er hvertfall sikkert å det er at ADHD har ikke vært annet en slitsomt vanskelig å utfordrende på alle områder for meg…. Mvh en frustrert og forvirra meg…. Linn

  82. HERREGUD. Kjære vakre menneske. Og da snakke æ ikke om utseende, sjøl om det va ingenting å si på det – men vå (såtåns å-tåst hår hengt sæ opp) ikke det æ skulle snakke om! Hehe :) Tuta som en unge når æ så den første videoen din, kjente mæ vel litt igjen selv om æ har mer typisk «jente-adhd». Men e det nåkka æ Helt klart kjente mæ igjen i så det den jææævla, satans Piss analyseringa. Helvete og (siste banneorde, æ love) :p Går rundt med trua om at hvis æ en dag hadde fått nyss i at det va nåt Stort, omså sjokkeranes som hadde skjedd Rett foran nasen min, og æ ikke hadde plukka det opp ville æ vært Overlykkelig 😀 Bare fordi det hadde gådd mæ hus forbi. Hehe :) E jo sikkert ikke tilfelle, og E jo masse man går glipp av men trur og håpe du skjønne ka æ mene :) E jo overhodet heller ikke alt man har rett i av det man plukke opp av signala og sånt, og let’s face it – e jo ikke Alt man kan få bekrefta om man har rett i eller ikke. Nåkka blandt ana fordi man rett og slett føle det blir for teit å si eller spørre om. F.eks » Du? Æ trur han Thomas e sint for at æ spiste to bolle. For han slengte fra sæ bolleposen i en spesiell vinkel, og akkurat llllllitt for hardt til at han ikke skulle være det.» Eller «Du? Æ trur Tone kanskje e litt grinat. For i sted når ho smilte va overleppa litt høyere opp på tennern enn den normalt bruke å være når ho gjør det :(» And so on, and so on :p HUFF :) Så ja, æ kjenne nok til tanken «Kan æ ikke skru av hodet bare Litt», hehe :) Men nu skal æ ikke bable så mye mer. Så til slutt vil æ bare si TAKK, for at det finnes menneska som dæ og som e så åpen – ga mæ et smil om munn (oooog nån Gode tåra :p) :) …og æ smile enda :) Klem

    PS: Så… ALLE menneska analysere ikke like mye som oss 😕 Hmmmtihmmm. Nei – tar heller medisin og prøve å gjøre nåkka ana isteden for å gruble mæ i hjel på det (og beklage på forhånd, om du e en av dem som e mot medisina) :) Ønske dæ en videre fin mårra og en god dag :)

  83. Ja Magnus det du säger är precis som jag själv står och tittar i spegelen .. Men man kan ju inte säga ens tankar för då tror ju inte folk att det är sant att man kan bryta ner en tanke i så små bitar som vi kan är en förmåga inga andra kan analysera något så bra som vi kan !!

  84. Hei :)
    Dette var veldig flott beskrevet, og jeg kjenner så veldig godt igjen min sønn på 11 år med ADHD diagnosen. Livet er tøft ,men du verden for en glede og berikelse det er å ha et barn med denne diagnosen.
    Ønsker det var mye mer forståelse rundt diagnosen mtp skolesystemet og ikke minst foreldrene til klassekamerater…. Utrolig tøft når gutten ringer til 3-4 stykker og vil leke,og det har han gjort x antall ganger, men det «passer» ALDRI for noen. Slik er det når det gjelder invitasjoner til bursdag også.
    Som foreldre er man jo veldig sårbar overfor barne sine…

    Bra innlegg fra Henriette. Lurer på det samme som hun jeg også.

    Tusen takk for at du deler dette med oss Magnus.
    Ha en fin dag :)
    Klem fra meg

  85. Svar til xxxxx lenger oppe.
    xxxxx, hvorfor må vi med ADHD passe inn i dine rammer og din struktur.
    Jeg er ikke som deg, jeg lærer ikke som deg og hverken jeg eller du kan tvinge meg til å forsøke å forandre meg. Da går jeg i stå og all læring og utvikling stopper opp for meg, jeg blir den klovene dere ikke forstår og det gjør meg forvirret og destruktiv.
    Vi med ADHA må blomstre, lære, jobbe og leve på vår måte.
    Da er vi kreative og utviklingen vår får spire, noe som får oss til å føle oss bra. Akkurat på samme måte du føler deg når du er i dine «rammer» og «strukturer». Vi er forskjellige og trives med forskjellige ting.
    Det er da ikke så ille om vi ikke er like, eller?

    Godt innlegg Magnus.
    ( Har du skrevet alt selv? )

  86. Kjenner igjen både meg selv og sønn min,men det er mange uvitende mennesker her å leser jeg. Ikke alle med ADHD har ett fryktelig sinne. Det er noe som kan komme i tillegg. Min sønn fikk diagnosen før jul, og jeg skvatt litt. Har alltid trodd selv at de som har ADHD har ett temperament som ikke ligner grisen,men det stemmer ikke. Mange har det,men ikke alle. Min sønn er den snilleste og mest omtenksomme gutten jeg kjenner. Han blir ikke sint hvis det er noe,men FRYKTELIG lei seg. Helt knust rett og slett.

  87. Jeg lesere det du skriver og plutselig sitter jeg med en større forståelse av hva ADHD er. Selv har jeg diagnosen narkolepsi etter svineinfluensa vaksinen i 2009, som har samme forening som ADHD og tourettes. Jeg kan forstå til de grader hva du mener, bare at mitt probem er stikk motsatt men går utover akkurat de samme tingene.

    Min verden er utrolig utmattet og sliten. Så mye at jeg ikke orker å føle de følelsene du snakker om. Kan være jeg tenker på en person hele dagen uten å tenke tanken på hente mobilen som ligger et annet sted for å ringe. Jeg har også noe som heter kataplexianfall som er narkolepsien og det gjør så jeg mister muskelkraft ved følelsesmessige situasjoner, som latter.

    Hvilke mennesker er det som ikke ler? Selv i den tristeste situasjon vil folk gjøre noe morsomt ved å glemme, jeg blir mint på mine begrensninger. 8-9 kl lå jeg på bakken 30-40 ganger om dagen. Nå to år senere ler jeg nesten ikke lenger. Folk har problem med å forstå mitt uttrykk akkurat på samme måte som du beskriver her.

    Det «normale» er en mellomting, men jeg vet ikke jeg… Tross alle mine hindringer har jeg lært meg å leve med det og dyrke kreativiteten. Jeg ser ikke lenger på det å ha en diagnose som en begrensning men en berikelse og et innsyn til et følelsesspekter andre ikke er i stand til å forstå. I flere tilfeller ser jeg kunstnere og andre storheter som har en «hindring», en diagnose. Antakelig derfor de har lært seg å kjempe for å stå der de er i dag.

    Stå på videre, det finnes de som vil forstå. Der er strevsomt, men nødvendigvis ikke noe mer strevsomt en noe annet her i livet.

  88. Hei Magnus!
    Du er sterk og vakker … Vær stolt av den du er ! Jeg fikk min diagnose når jeg var 40år. Etter å ha gått på en stooor smell – energien var tom, lagrene tømt! Men hodet snurret 48 timer i døgnet og … du kjennerresten ……. Jeg har ett tips; Kundalini Yoga ! Den har hjulpet meg å kanalisere energien riktig, filtrere tanker, gjort meg konsentrert og roligere innvendig! Jeg kan nå sitte med idèer i hodet, vente til det er min tur, så prate mer fornuftlig etc … før så ekspolderte jeg ut med idèer før andre rakk å bli ferdig …..
    Keep Up! Vær lykkelig – det er din rett!

  89. Jeg er sammen med en som har adhd. Det er faktisk det beste som noen gang har hendt meg. Ja av og til er det litt slitsomt nettopp fordi jeg aldri har følt på sammr måte som han. Da er det viktig at vi snakker om det og at han forteller meg på forhånd hvordan han er og hvordan han ønsker at jeg skal reagere i de forskjellige situasjoner.

  90. Hei.
    Jeg har også adhd og kjenner meg godt igjen i det du skiver. Men i en glad positiv hverdag elsker jeg adhd’en min jeg har lært meg å pruke den på en bra måte som sprer mye glede. Vi er smittende på humør i både godt og vondt. Men deilig er det når jeg kan påvirke folk på en positiv måte. <3

  91. Det du skriver her skjenner jeg meg veldig godt igjen i. :)
    Takk for at du deler dette! :)
    Denne skal jeg dele videre 😉

  92. jeg skal ikke skrive sååå mye føler jeg bare gjentar de andre egentlig :) jeg sliter sjæl men vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvordan klare å leve «normalt»…jeg er hvertfall drit glad for at du har laget denne bloggen her så folk kanskje forstår litt hva som skjer i huet ditt….eller mitt :Pdu er hvertfall flink til å sette ord på det,med min ADD så hadde jeg aaaaldri klart å beskrive noe som helst 😛 hehehehe bra skrevet (Y)

  93. Synes det e heilt fantastisk at du har laga denna bloggen. Du sett ord på det som mange av oss andre me ADHD ikke klara å få sagt. Æ personlig oppfatta det som negativt at æ har ADHD, har rett å slett ikke akseptert at æ har det, ikke før et par år sian. Og det har ødelagt så masse før mæg, så mange sjangsa. Så mange vennskap.
    Sku bære ønska at man kun ha skrud tia tebake å ordne opp i det som man har ødelagt. Men mange skjønna ikke at man faktisk ikke kan nåkka før at man e den man e.

    Du har laga en fantastisk blogg, du har faktisk sotte ord på de så hvertfall æ ikje har klart.

    Henning

  94. Du ferklare ordan å følelsan så bra å har ferstått ord så godt. Æ har full respækt for dine ord å vet akkurat koss d e. Du burd væt stolt av d du gjør her fer du for andre folk t å ferstå men ikke minst få andre t æ få en openbaring å en insikt. Men føle du d fulført? D dokke stadi nye spørsmål bak et svar. Peace

    1. Jeg blir aldri ferdig med denne bloggen tror jeg 😀 derfor skal mange andre også få dele råd/tips og histoier, for å hjelpe andre =) Det var et veldig fint spørsmål ! Tusen takk for fin kommentar… peace

  95. Det er svært få mennesker som virkelig lever i dag – de fleste forbereder seg på å leve i morgen.

    Vi er av dem som lever i dag og tenker lite på morgen. Jeg er er glad får det.
    Lest mye rundt på nettet ang utviklingen av det det «nye mennesket» Indiogo barna, som noen kaller det.

    Ser på ADHD som en utvikling der vi er Beta fasen. Morsomt hvordan man kan snu rundt på ting med litt tilegning av kunnskaper. ( Om den kunnskapen er rett) kan selvfølgelig diskuteres som alt annet, men det er opp til kvar enkelt individ og ta forholdt til.

    Problemet er ikke at ADHD Personer har et litt mer energisk/andelenes liv enn andre, men at andre forteller ADHD personer at dem har problemer.

    1. til jon arne,
      jeg har ADHD med indre uro og dysleksi, har jobbet som leder i mange år, hatt hovedverv i h&k i bedriften. så raste verden, jeg fikk diagnosen ADHD, den behandler jeg gikk til fortalte meg hele tiden at jeg måtte skjønne mine begrensninger, jeg måtte slutte å jobbe skift. om jeg ikke sa fra meg verv ville han slutte med behandling og medisiner. 26 mai 2013 sa jeg fra meg verv november mistet jeg jobben. jeg måtte se å komme meg på nav for å få en ny jobb. jeg tokk med meg samboeren min på en time hos behandler, det endte med at vi begge reiste oss og gikk. tokk kontakt med fastlegen vår, fikk hjelp der. epikrisen etter behandling er den mest negative utalelsen om at jeg ikke er kompitent til å ha en jobb, jeg var vansklig og ville ikke samarbeide om noe.
      nå sitter jeg her med min ADHD som bare har blidt vansklig for meg å takle.

      takker for alle de fin inleggene dere alle har kommet med.

      hilsen charlotte

  96. Hei! Kom til å tenke på at det er veldig vanlig å ha en eller flere diagnoser i tilegg til ADHD. Noe av det du beskriver, Magnus, høres ut som HSP (highly sensitive person). Kan være verdt å sjekke ut. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver og jeg er nesten sikker på at jeg har HSP i tilegg til ADHD selv om jeg ikke har fått HSP på papir. For min del kan ADHD være slitsomt noen ganger, aller verst i skolesammenheng, men jeg ser også på det som en stor gave. Jeg elsker å være annerledes og tenke utafor boksen! ADHD er en del av mitt liv både på godt og vondt. Den har ødelagt mye for meg, spesielt med tanke på at jeg ikke visste at jeg hadde diagnosen før en alder av 18 år, men den har også gitt meg mye positivt.

    PS: Ska bla litt igjennom bloggen din, virker som du er inne på noe interesant her :)

    1. TUSEN TAKK ! Det har jeg aldri tenkt på =) Takk for positiv og god respons ! Ha en strålende dag =) ! M

  97. Hei igjen! Føler jeg vil dele et dokument med deg. Hadde skriveoppgave der jeg kunne skrive om hva som helst så lenge den var vitenskaplig og jeg valgte da å skrive om ADD/ADHD. Leter etter mailen din, men finner ikke. Kan du være snill og vise meg hvor den er (link?) eller skrive den her? Tusen takk på forhånd! :)

  98. Hei Magnus :)
    Jeg er mor til ei jente på 17år med «typisk» gutte AD/HD (som det ble kalt for 8år siden) og jeg har fått AD/HD diagnosen selv ( i en alder av 33år og hatt diagnosen i 4år). Så kan vel si at man blir «ekspert» på seg selv og mange andre etterhvert;)

    Jeg syns dette var flott lesing, men hva med å «vise» de uten AD/HD ett bilde på hvordan hjernen til oss AD/HDere fungerer???
    Vi vet jo at det er en dysfunksjon i hjernen som forårsaker våre vansker. Dette er synapsen (nerveimpulser)! Synapsen i AD/HDerens hjerne går fysisk raskerer enn i «normales» hjerne. Derfor tar vi da inn inntrykk kjappere og i løpet av en dag vil det si MYE mer enn «normalt». Vi blir «hissigere» utover dagen, fordi vi har tatt inn for mye :(
    Vi vet at med medisiner som «stagnerer» synapsen kan vi være tilnærmet lik «normale», og at vi derfor kan med sikkerhet si at vi «føler mer» (da spes uten sentralstimulerende medikamenter).
    Vi vet at det er store forskjeller oss i mellom, men at vi også har mange likhetstrekk:)

    Dette er bare ett forsøk på å «vise» «normale» at dette ikke er en «tulle diagnose» som settes på «rampen», men at det er en fysisk dysfunksjon i hjernen!

    Stå på og fortsett med skriveriene dine :)

  99. Hei igjen Magnus.

    Først, beklager så mye at mitt innlegg kom to ganger, hadde ikke skrevet ferdig, og kom borti publiser knappen….trodde ikke det var kommet ut:)

    Egentlig var det ikke deg jeg var mest uenig i, men de som skriver her på siden din.
    Kjente bare et behov for å få si noe, for det er ikke lett å få utrykt seg til «mine adhd’ere», så måtte vel bare få ut litt «steam» :)

    V

  100. Svend-Ikke akkurat skarpeste kniven i skuffa du.. Tror du at det er så mye å hente på Nav bare fordi man har adhd? Krever mer en en diagnose å få utbetalinger fra Nav. Og det er ikke bare å stille en diagnose selv. Men må faktisk til utredning. Maken til idiot-innlegg! Finn dæ en anna blogg å snakk skit på! Magnus- takk for at du deler og viser oss andre hvordan det oppleves!!

  101. Hei:) utrolig bra innlegg om oss med ADHD :)
    Har det selv, er så mye slit med det, så skjønner alt i innlegget.

    Har gått igjennom mye jeg og:)

  102. Veldig fint innlegg og synes det er bra du er så åpen om diagnosen din. Jeg har ikke ADHD med har et barn med denne diagnosen. Synes det er forferdelig vondt å sitte å se på alle utbrudd i både sinne og gråt uten å virkelig kunne forstå hvordan hun har det innest inne. Jeg kan ikke gjøre annet enn å være her og hjelpe hun så godt jeg kan. Få til stadighet hjem et barn fra skolen som er knust pga problemer i skoletiden er veldig vondt!

    Her kommer rivjernet over alle dere bedrevitere! Stapp bøker og alle deres meninger langt opp i ræva!! Hvorfor i helvete skal disse barn/mennesker få denne pekefingeren opp i ansiktet og bli rettet på hele tiden? Hvem i helvete er dere til å si noe som helst? Hva om de føler sterkere? Hva vet vel jeg om dette, eller DERE? La mennesker sette ord på sine følelser uten å bli irettesatt av dere som tydeligvis kan lese dere til hvordan alle fungerer! Jeg blir så provosert. Alle mennesker er forskjellige, oxo de med ADHD. Finner ikke to av meg heller og det skal vi være glade for. Men mennesker i forskjellige situasjoner og med eller uten diagnoser har fellestrekk. Passer ikke dette innlegget for dere så finn heller et annet! For mange med ADHD er dette tydeligvis en støtte og jeg som mor synes det godt å lese slikt. For å prøve å forstå og lære!! Prøv det dere oxo.
    Dritt lei av dere med bøker og fordommer. Hører hvordan mitt barn oxo opplever deres sort! Skam dere! Sett dere ned og les og godta deres valg av ord for å forklare. Ikke rett på dem. Teorien og virkeligheten kan sprike fra hverandre så la de fortelle og dele sine synspunkter om ting. Vi lever i 2014 og ADHD er en veldig kjent diagnose men fortsatt er det veldig mange som mener at mange barn med denne diagnosen er slemme. Lær dere til å lytte og gi barna deres den lærdommen igjen. Kanskje vi etterhvert kan se mot et samfunn hvor det er lettere og være seg selv og godtatt for den man er. Med eller uten diagnoser!

    Stå på videre!
    Hilsen en forbanna mor!

  103. Hei Magnus

    Tusen takk for at du deler dine tanker og beskrivelser av ditt liv med adhd. Det var veldig gjenkjennende og sterkt å lese dine ord, og også litt vemodig. Selv har jeg ikke adhd, men har fått føle på denne diagnosen på nært hold på grunn av min bror. Jeg har vært vitne til utallige krangler, slosskamper, smelling av dører, oppslukende forelskelser, mobbing, irrasjonelle handlinger, egoisme og diverse avhengigheter opp gjennom årene, og som noen ganger har vært ekstremt vanskelig og vondt å leve med som pårørende. Spesielt har det vært sårt å se at min bror ikke alltid blir forstått av omgivelsene sine og avvist. Tro meg, jeg har kjent på begge skalaer av følelsesregisteret når det kommer til min bror. Men når alt kommer til alt elsker jeg han akkurat for den han er, og ønsker også at resten av samfunnet blir mer tolerante for ulikheter. Om han føler sterkere enn meg kan jeg ikke uttale meg om, men vi har forskjellige måter å leve ut følesene våre på.

    Til tross for at min bror alltid har vært beskrevet som hyperaktiv og med manglende impulskontroll, fikk han ikke påvist adhd diagnosen før i godt voksen alder. Noe som førte til at han har eksperimentert mye med rus opp gjennom årene for å «roe ned», samt at han likte å leve litt på kanten av ting. Det er som om han higer etter et adrenalinrush, selv om man skulle tro at han hadde nok av dette i kroppen. Disse valgene han tok forfølger han den dag i dag, og jeg er så lei meg for at han ikke ble «fanget» opp av et hjelpeapparat tidligere. Det er ikke nok å bare ha en kjærlig familie rundt seg, dersom resten av systemet svikter. Hadde han lært seg ulike teknikker for å leve med denne diagnosen tidligere og fått bedre oppfølging og forståelse, og ikke avfeid som et problembarn, hadde kanskje mye vært annerledes i dag.

    Jeg vet at skoler, helsesøstre osv. er flinkere i dag til å fange opp barn med denne diagnosen og tillrettelegge hverdagen dersom det er behov for det, og det er flott å se! Med de rette verktøyene og teknikkene kommer man så langt man bare vil her i livet. Det finnes det utallige eksempler på. Men at det finnes ulike mennesker med et sterkt følelsesregister, tror jeg bare er berrikende for samfunnet som helhet. Jim Carey, Albert Einstein og Leonardo Da Vinci er for eksempel alle personer beskrevet å ha adhd. Utfordringen for mange adhd barn ligger muligens i å lære seg å leve ut de berusende følelsene man kjenner på, på en konstruktiv måte.

    Takk for åpenheten din og lykke til videre:)

    Klem Karoline

  104. Heihei
    Syns du e tøff som går ut me det hær 😉
    Fikk diagnosen når jeg var 9 år, mistet min far når æ va 8 så morsjan skjønte det va nåkka ætter ei stund, ætter mye hjælp hos BUP å med ritalin så går d bedre nå, sluttet med medisin når æ va 17 men ser jo mange symtoma som går igjæn enda i en alder av 28 år, når æ blir sint,lei mæ å spesielt når æ må konsentrer mæ..
    D største minuset med diagnosen er desverre at nedturan føles så sinnsykt tung å oppturan dæm blir kjæmpe høy.. Kan fort gå sæ på en smell da men d e bare å vær tøff med sæ sjøl, sant!? 😀

  105. Hei :) æ kan ikke få sakt å godt det føles å se at det faktisk e noen som tør å snakke ut om ADHD :) he det sjøl å he alti slitt veldig med dette for alle rundt meg he aldri helt forstått Ossen det e å ha adhd. Men e så utroli godt å lese noe om det å at man faktisk kan fortså kå man lese :) utroli gla for det å ska definitivt følge med videre :)

  106. jeg er en gutt i følge andre er i min beste alder på 25 og har adhd jeg kjenner mei gått igjen på mange av inleggende her. men jeg har blitt mobba i alle skole år prøvd å tatt mitt egentliv jeg har prøvd det meste av heftig motorsport men ingen ting gjør mei mere nervøs en kjørlighet. og jeg har blitt vraket så mange ganger begrunn av det att de ikke kan være med en som ikke klarer å være rolig i 1 eller 2 timer jeg prøver og forklare att det er en sjukdom je har så je altid er urolig/hyper, og jeg er ikke av den typen som tror på medesiner har både gått på conserta og ritalin og da gikk jeg ned 15kg på 3 monter og nå veier jeg u underkant av 55kg medesinene førte til att jeg ikke spiste eller drakk ente med att jeg havna på sjukehuset å spesialister vil prøve ditt og datt men ingen har finni medesiner til mei som virker eneste jeg synes virker det er att jeg har på mei motorsykkel dress å hjelm å kjører 200km`t på en bane eller kaster mei på en krosser å rasar gjenom skogen i 100km`t. og legene vil kalle mei på toppen av isfjelde og de sender mei til sykolog for å finne ut hvorfor fart gjør mei roligre for det er ikke normalt. men da har jeg sakt til de att jeg er ikke normal det finnes bare 1 av mei.. og da bare ler de av meg og da blir jeg så iritert så jeg bare går. det er noe jeg har oppvokst med av mobbing hele livet.. men det jeg ville si er att jeg ble helt satt ut av mange av de inlegene som ble lakt ut her kunne ikke forklart det bedre selv. nå har jeg styket 22ganger på teoriprøva for jeg klarter ikke konentrere mei om det bare alt anda runt det

    1. Wow, halvparten av det du skriver her har jeg allerede opplevd! Når det gjelder teoriprøva så kan jeg forstå at det ikke er så enkelt. Det handler mye om å lære ting på sin egen måte. For meg hjalp det å ta liksom-teoriprøver på internett. Det finns også program som har prøver som ligner veldig på de riktige prøvene, i alle fall når det gjelder lappen til bil.

      Kjenner godt igjen mobbinga, selvmordstankene og svik i kjærligheten. Det tilhører min fortid nå heldigvis. Tillit kan være vanskelig når sånne ting har skjedd, men vit at drømmejenta venter på deg et eller annet sted og at det finns mennesker som faktisk forstår deg og elsker deg for den du er.

      Håper alt ordner seg for deg som det har gjort for meg. Vær sterk i vilja og ikke gi opp! Det kan høres ut som et tamt råd, men om man følger det så kan man oppnå sin villeste drømmer :)

  107. Hei.
    Jeg har ikke noe forhold til ADHD annet enn at det er et uttrykk om mennesker som er ute av stand til å følge med og er konstant urolige og bråkete. Kanskje til og med litt dumme…

    Jeg leste dette kun fordi en venninne postet linken på FB og jeg kom i skade for å klikke på den. Heter det vådeklikk?
    Og vet du hva? Jeg har lært noe idag. Tusen takk!!

  108. 41 år var jeg da jeg fikk mine bokstaver og medisin for å ikke ta alle ting inn like sterkt, mye og heftig og samtidig. Første dag på medisin gråt jeg, 41 år, og hodet giret ned. Samtidig som jeg tenkte…..foregår ting så lite, så sakte og så rolig i folks hoder? Føler meg heldig som har mye av alt, samtidig. Store bokstaver er undervurdert og stigmatisert.

  109. Kjenner meg så igjen i mye av det du sier vennen. Er så glad for at jeg har deg i livet mitt <3 Er kjempe glad i deg storebror, har ikke ord. du har hjulpet meg og vært der for meg så mye. Har ikke annet enn å si tusen takk for at du er du og for at du finnes. Gla i dæ fine <3

  110. Hei Magnus. Utrolig bra skrevet. Selv sliter jeg ikke med AD/HD men har venner som er diagnosert med det. Det er ikke bare bare å ha AD/HD og dette viser du veldig godt gjennom teksten din. Kjempe stolt over at du skrev dette og at du bringer fram budskapet! Utrolig masse lykke til videre <3

  111. Det du beskriver her, er akurat sån som jeg har det hver dag. jeg sliter med å prate med andre om det. da fårdi at jeg prøver å ver som dem. men det hvet jeg jo at jeg ikke er. skulle bare ønske at jeg konne prate med noen som hviste hvordan det er å ha/leve med ADHD.

  112. Disse to video snuttene traff meg så utrolig hardt, JEg har slitt med å sette ord på nettopp ADHD. Og jeg har slitt så utrolig mye med det, og er inne i en perode nå der alt, ja ikke er så greit. Takk for at du setter ord på noe ikke alle oss andre klarer å sette ord på..

  113. Hmm..ja jeg er snart 37 år og prøver å fortsatt å finne ut mer om megselv! ADHD’n har gjort mitt rulleblad til et mørkt langt avsnitt.. vi må bare aldrig gi opp ! For min del endte det med tungt rusmisbruk i mange år før jeg fant kjærligheten og klarte å dra i behandling. Vi giftet oss og dro sammen i parbehandling og slåss oss vei igjennom et system som er basert på individualitet! Phu.. ikke lett men det gikk bra :-) nå er livet godt men fortsatt sliter jeg med impulsehandlinger som ikke gir noe forvarsel før de bare skjer! Jeg pleier si at ‘jeg har full kontroll..null kontroll’ det forklarer meg fullt ut :-) ha en super dag alle sammen 😉

  114. Ønsker å slå et slag for maten vår jeg.. . å hva den gjør med kroppen. Om vi skaffer oss en ny bil å olje lampen lyser.. dieselmotor, TDI, eller en veteran bil !! Syntetisk el minealolje ? Jeg hadde lett febrilsk etter innstruksjonsbok. Fordi jeg vet at alt jeg fyller på tanken har en virkning eller bivirkning.. Å når det er gjort så stopper vi på burgersjappa å spiser middag.. eller tar med en frossenpizza fra butikken. Uten å tenke over hva vi fanktisk fyller på vår egen tank. Å justere kosthold har enorm effekt.. enten man har diagnose eller ei. Å ja det er selvopplevd også. Snudde selv kosten for 2,5 år siden, etter 44 år med matintoleranse, uten å være klar over det. Mat uten gluten, sukker og melk.. Hipp Hurra :) Gjør livet mitt godt. Tok litt tid å finne ut hva jeg kunne bytte det ut med, men takk til google og mange fine blogger. Så et prog. på Nrk for litt siden «Ribbefett og hjerneføde» kunnskapskanalen. 6 barnsmor og lege Berit Norstrand. Finnes på nettTv.

    http://addictsandhabits.com/har-du-hort-ommatpeptider-som-hausser-opp-adhd-autisme-psykoser-schizo-depresjon/

    1. Det har du helt rett i! Kjempebra at det har funka for deg :)
      Ville bare kommentere linken du ga ut for å understreke noe som står der. Det er så utrolig mye feil informasjon ute på nettet at jeg blir irritert. I artikkelen står det at div. mat kan utløse eller forverre ADD, ADHD, Autisme, psykoser, schizofreni, depresjon og epileptiske anfall. Nå vet jeg ikke hva som gjelder for alle disse diagnosene, men jeg kan med sikkerhet si at ingen type av mat kan utløse ADD eller ADHD, men det er sant at det kan forverre. Å endre kostholdet er heller ingen kur, men den gjør symtonene litt «snillere». Jeg, f.eks, kutta ut gluten en stund og fant ut at dette tåler jeg ikke. Magen og konstrasjonen ble mye bedre. Hadde ikke magetrøbbel etterpå, men alle adhd-symptoner var der fortsatt. Eneste forskjellen var att fokuset hadde blitt muligens 50% bedre. En liten ekstra fakta: ADD og ADHD kan man ikke få av hjerneskade eller dårlig mat, men går i arv i familien. Er ikke interessert i en disksjon ut av dette innlegget, men ville bare gi riktig informasjon, bare så det er sagt :) Ha en veldig god dag!

  115. Fantastisk bra innlegg:-) stå på videre! Godt å lese at man ikke er alene:)
    Hilsen fra adhd jenta88

  116. Selv så har jeg fått påvist ADD ifra fødselen av, er nå 34år. Men jeg husker ifra da jeg var liten at jeg var utrolig nyskjerrig på alt. Alt måtte utforskes enten på godt eller ond, og oftest så ble det med det onde, da jeg var 6-7år så fikk jeg en stefar. Og han hadde opplevd masse fælt i sin barndom selv, men han hadde aggresjonsproblemer og veldig kort lunte itillegg. En utrolig dårlig kombinasjon. Men uansett da, han hadde jo ingen formening om barneoppdragelse i det heletatt, og i hvert fall ikke av barn med ADHD/ADD. Så der fikk jeg masse juling etter mine såkalte utforskelsesturer, for jeg kunne ikke bare dra rundt om kring og gjøre som jeg ville mente han, men samtidig så satt han og min mor hjemme og ruset seg på alkohol og hasj, så alt dette ble jo bare en veldig dårlig sirkel, det ente jo opp med at jeg ble tatt av barneværnet 2 ganger men utrolig nok så ble jeg plassert hjemme hos mormor og farmor en stund. Men jeg ble jo veldig preget av alt dette og falt ut i masse rus og dritt som igjen førte med seg flere fengselsdommer, jeg begynnte vel og ruse meg da jeg var ca 14år og dro den helt ut i ca 17år med masse rusing, Men så klarte jeg og bli «frelst» til tro på Jesus midt oppe i alt og har nå faktisk vært helt nykter og har fått giftet meg, fått en nydelig liten gutt på 3mnd, holder på og gjenomfører 2 årig kokkeskole, og skal ta 2år med læretid til sommeren, så livet mitt har tatt en helomvendig kan man vel si. Men uansett så er poenget mitt at Har dere barn med ADHD/ADD så ikke press dem til noen ting som helst, ta heller og la dem få gjøre ting på sin egen måte under kontrollerte former, som oftest så er det veldig ressurssterke mennesker det er snakk om her, og det skal så lite til for og kunne ødelegge for dem siden vi er litt mer motagelige for krittikk og masse annet dritt.

    Siden jeg ble «straffet» for mine nyskjerrigheter ved og få masse juling så førte det til masse hendelser som igjen førte til at livet mitt ble bare mer og mer ødelagt, hadde ikke jeg blitt frelst av nåde så hadde vel ikke jeg levd nå i dag, så galt holdt det på og gå for meg på slutten her før jeg valgte og bli nykter, for slik som jeg har erfart så har folk med ADHD/ADD mye større sjanse for og rote seg bort i rus for det «hjelper» på stress og tankene. Men det gjør det ikke kan jeg bekrefte.

    Så til alle forelder der ute med ADHD/ADD barn, la dem få bruke sin kreativitet og ikke straff dem for sine feiltrinn……

  117. This blogg tells a story like no other. Sorry for that i am writeing English, but i find it easier the right words for me sometimes 😉 Hehe, anyway, i have been reading though this blog an i find it extremely interesting an recognizable to my own life an situation now this days. Finally soneone has put into words what I have tried to say for a very long time now, an you are that person ^^ I think when you have ADHD (Like me) some special things can be almost impossible to bring up to the light, but you have made it! ^^. I`m going to keep following this blog <3

  118. Aldri blitt påvist, men igjennom å les det her å se de videoan fikk æ vist svar. Ikke bare svar til mæ sjøl, men åsså angående en person æ fikk ut av livet mitt fordi æ ikke klart å «kontroller» væremåten. Den person har vell å merke adhd, nå æ fikk svar på at æ sjøl har åsså no. Treng ingen diagnose for å forstå det, må bare prøv å lev med det.

  119. Har ei fitte i klassen med ADHD som har holdt på å ta livet av meg flere ganger på forskjellige måter, noen som har noen tips til å roe hu ne?? Hu går ofte med barberbla i lomma og om hu ikke har det pleier hun å slå andre i trynet med steiner elns….

  120. Hei.
    Godt skrevet :) Og som mange andre både kjenner jeg igjen noe av det du skriver og det er noe jeg ikke kjenner igjen. Syns du er flink til å være tydelig på at vi opplever adhd forskjellig, at selv om det er flere som har diagnosen adhd er ikke alle like -det er flott å være tydelig på :)
    Jeg fikk forresten satt diagnosen for ca 6 mndr siden, og det var både en lettelse og en type nedtur på samme tid. Lettelse fordi nå skjønner jeg mer om hvorfor jeg er som jeg er, og en nedtur fordi det har kosta meg mye å leve med adhd uten å vite om det -føler en type bitterhet over at det ikke ble oppdaget tidligere.
    Men nå er det enklere å jobbe med det som adhd’n min har gjort vanskelig for meg og lettere å jobbe med det jeg selv føler adhd gjør godt for meg :)
    Takk for et flott, og engasjerende innlegg :)

    Silje, Lhmr

  121. Hei!! selv har jeg alltid nektet på at jeg har ADHD men alle rundt meg har alltid sagt at Tommy du må ha ADHD. jeg fortsetter å nekte på det nå er jeg 26 år gammel har klart meg ganske greit i oppveksten men samtidig slitt med mye med å holde beina på jorden.
    har vært utfor mye tull og alltid testet grensene til det har slått tilbake på meg. !!!
    det var min mor som ville jeg skulle lese dette innlegget og bra hun gjor det for jeg kjenner meg igejn på nesten alle punkter 😛 lest gjennom mange av kommentarene også mye bra, men ser det er også noen som faktisk ikke burde prøve snakke om en sak som dette, for de har ikke selv følt noe ang disse følelsene.
    medisinene de gir mot ADHD ødlegger faktisk personligheten til masse bra folk, men hva kan man gjøre med folk vi ikke kan kontrollere?? jo gi de piller!!! ser også mange med det de kaller KOMPETANSE som skriver sine meninger om dette tema. men der begynner jeg da litt å lure på hva kompetanse og kunnskap om noe de ikke har peiling er??? hadde det ikke vært for sånne som har ADHD. eller hva faen vi skal kalle det hadde ikke disse bedreviteren vært til stedet!!!!

  122. Ikke lenge siden jeg fikk diagnosen, og har hatt masse hjelp i lese det som er blitt skrevet her. Jeg kjenner meg igjen i veldig mye, og var litt usikker på diagnosen legen ga, og alle andre mente jeg hadde. Men etter lest igjennom dette, så innser jeg at joda, jeg har nok ADHD og trenger jo ikke være flau over det. Men ikke alltid like lett innrømme det selv. Jeg er veldig nysgjerrig på medisinering og hva andre bruker og doser. Har fått Ritalin, og merker en viss effekt, men blir liksom litt borte selv. Savner energien min og blir kje av være så sliten som jeg føler jeg blir av den. Mens de rundt meg merker det på en positiv måte, frustrerende.

  123. har følt det akkurat som deg. Med medisin ble jeg roligere og snakket ikke konstant, og kunne sitte rolig uten uro i kroppen. Men jeg følte meg sløv, slapp og sliten hele tiden. familie, venner, og koleger, mente de så en bedere meg og syns den roligere utgaven var mye bedere. Dette er ord som har såret og gjort meg sårbar, for er jo ikke meg. Jeg kjenner ikke igjen meg selv, men det er nå de rundt meg liker meg og mener at det var bra du begynte på medisin. da lurer jeg på om jeg skal gå på de for alle andre, eller bare slutte og bli meg igjen

  124. Hei vil du Være så snill lese min blogg magnus? Eller skrive til meg på Facebook?
    Talie1987.bloggnorge.com .
    Les å del gjerne alle andre også, ville satt utrolig stor pris på det.
    Leser folk bloggen min vil dere forstå.
    Mvh Talie

  125. deilig å høre om andre som også har adhd. jeg har i mange år følt meg alene med at jeg er annerledes. jeg blei så rørt at tårene kom da jeg leste historien. jeg tror det var en lettelse å se at jeg er ikke alene om å ha det sånn 😀

  126. Heia jeg har en sånn på 11 år som har adhd og han blir fort misforstått å får skyld for det meste av vennene sine.eg blir så forbanna på folk di ser bare adhd hans di ser ikke gutten som har så masse å gi og den gleden og kjærligheten han har.kunne skrevet så masse. Vet kos du har det. Klem fra therese støle lindbom .ikke gi opp

    1. tusen takk for at du deler fra ditt liv <3 det betyr sååå masse ! kjærlighet fra meg til dere begge 2 !

  127. fikk diagnosen adhd da jeg var 8 år. begynte på ritalin da. fik beskjed av foreldra mine at jeg måtte svelge disse tabelettene. (noe jeg aldri skulle gjort) … gikk på disse til jeg var 14 år. sluttet på disse da. noe jeg merket ekstremt godt. prøvde og få medisin tilbake men da ble jeg nektet , legene påsto jeg hadde misbrukt dem.. noe jeg ikke gjorde , de ble porsjonert ut av min mor, nå mange år etterpå med MYE amfetamin rus som erstatning. som så og si har øderlagt det meste og ført så mye styggdom i livet . men nå skal jeg endelig på medisiner igjen, bare Dexamine. ser frem til dette og håper på miste suget ettet amfetamin. norske lover er helt på jordet når det gjelder ADHD medisinering. må gå 3 månter rusfri for og begynne på medisiner.
    det kunne reddet mange og latt dem begynne mot at de gikk på urin prøver samtidig for eks..

    sier bare pass på. alt for lett og selv medisinere.

  128. Hei! Dette var utrolig bra skrevet! Jeg har selv ADHD, så kjente meg veldig igjen i det du skrev og i videoene du har lagd. Det tok meg også lang tid før jeg fortalte dette til folk. Men det at jeg har ADHD er det som gjør meg til meg, så nå forteller jeg det til folk. Dette er veldig viktig at noen tar opp og skriver om. Stå på!

  129. Det er ikke lenge siden jeg fikk vite at jeg hadde ADHD, men jente ADHD er litt annerledes enn det er for gutter, men jeg kjente meg så godt igjen for jeg har hatt det sånn hele livet, med andre ord jeg har hatt ADHD i nesten hele livet så jeg kjente meg veldig mye igjen og folk bør tenke før de sier at ADHD ikke er et stort problem, for det er ikke alltid så lett å leve med…

  130. Vet akkuratt hvordan du har det!, har det akkuratt likt, og man vil helst at de rundt oss skal ha det bra og setter folk framfor oss selv!. søskna mine og meg har adhd alle tre, så vet akkuratt hvordan det er og ha noen med sammen sykdom rundt seg!.., Du er utrolig flink som har konsentrasjon til dette, tror aldri at e hadde klart og skrive så mye som du gjør :)

  131. Jeg kom over bloggen din på din forrige blogg, så utrolig fin blogg du har fått nå. Jeg vet om ei jente (eller skal vi si kvinne) som har en blogg om ADHD. Jeg kjenner henne ikke, har bare henne som venn og på FB. Les gjerne bloggen hennes:)

  132. Veldig godt skrevet. Jeg har en sønn med adhd, og han viser akkurat slik du beskriver følelsene. Når han er glad, stråler han og er så lykkelig, men når han blir trist, så er han knust og gråter, jeg ser han får veldig vondt. Han er 8 år, og er en fantastisk god gutt.
    Hverdagen ble enkelere da han fikk diagnosen stilt. Men det går i berg og dal bane. Noen perioder er alt bare helt fantastisk. Mens andre perioder er alt bare vanskelig. Jeg ser han ikke har det godt da, og uansett hva jeg prøver å si og gjøre så vil det ikke bedre seg. Når han er i det humøret hvor ingenting er godt, så svarer han bare hissig nei til absolutt alt og stikker av. Det er veldig frustrerende og ikke kunne nå inn og hjepe min egen sønn. Er det noen som er i samme situasjon som har råd? Eller har vært i samme situasjon?

    Fortvilt mamma

  133. Vil si at jeg gjenkjenner hvert eneste ord og hver enste setning i lydfilen øverst på siden. Fint og samtidig litt trist å høre dem satt sammen på en så komprimert måte.
    All denne uroen med en konstant uforutsigbar strøm av tanker, følelser og indre dialog har vært mitt faste følge livet igjennom. Flott med litt opplysningsarbeid. Jeg nærmer meg førti og fikk stilt diagnosen i år takket være min observante lege. Hadde ingen anelse da jeg aldri har visst hva adhd egentlig er.
    Angående følelser som jeg ser blir diskutert tror jeg ikke de nødvendigvis er så mye sterkere, men de tar utvilsomt veldig stor plass..

  134. Vil si at jeg gjenkjenner hvert eneste ord og hver enste setning i lydfilen øverst på siden. Fint og samtidig litt trist å høre dem satt sammen på en så komprimert måte.
    All denne uroen med en konstant uforutsigbar strøm av tanker, følelser og indre dialog har vært mitt faste følge livet igjennom. Flott med litt opplysningsarbeid. Jeg nærmer meg førti og fikk stilt diagnosen i år takket være min observante lege. Hadde ingen anelse da jeg aldri har visst hva adhd egentlig er.
    Angående følelser som jeg ser blir diskutert tror jeg ikke de nødvendigvis er så mye sterkere, men de tar utvilsomt veldig stor plass..

Kommentarer er stengt.