Jeg fikk et barn som ikke var helt som alle andre.

Det å få et barn er det største man opplever. Men noen barn blir ikke «som alle andre».
ADHD-article-featuredMan blir nesten kjent med barnet før det er født. En mamma forstår barnet selv om det ikke kan snakke.

Jeg fikk et barn som ikke var helt som alle andre. Han hadde mer energi enn de andre barna, spurte mye mer og følte mye mer. Jeg skjønte at jeg måtte behandle han annerledes enn mine 2 andre barn, og tilrettelegge for han på en annen måte. Det ble trygt,godt og ting fungerte for alle i familien.

Så ble han litt større og skulle begynne på skolen. Jeg tenkte at jeg som mamma måtte fortelle lærere  litt om hvordan han var og hvilke utfordringer han hadde. Men nei da, de var ikke interessert i å høre på det jeg hadde å fortelle. «Pedagogene» visste best hva min sønn trengte.

Jeg ble da en dårlig mor som ikke klarte å takle barnet mitt å lære han hvordan han skulle følge «normalen».

Men denne gangen hadde de møtt på feil mamma! Jeg ga meg ikke og krevde at de måtte høre på meg og barnet mitt.

Bare en mamma? Jeg er verdensmester i kunnskap om min eget barn.

Nå var det nok!

Derfor bestemte jeg meg for å skrive en bok om det å være mamma til et barn med ADHD. Jeg kan ikke tvinge lærerne til å lese den, men jeg kan være med å sette fokus på hvordan det er å ha et barn med ADHD i familien.

Bare en mamma? Å nei du!

Psykiatrisk sykepleier Hilde Kragebøl sitt bilde.